Utdrag fra bok som planlegges utgitt i løpet av første halvdel av -99, kan bestilles fra Polaris, 2338 Espa, tlf.62 58 08 86 pris ca.kr178
boktittel: Jordens fjernhistorie i et nytt lys
"himmelsønnene om syndfloder og ragnarokk" (Polaris 1999)
billedmateriale bare i liten grad gjengitt her, se i boken.
Forord
Denne bok vil nok for mange være en merkelig sammenblanding av vitenskapelige facts og fremmede hypoteser, som ganske sikkert går langt utover hva gjennomsnittsmennesket enda kan forstå eller si tro. Men det er heller ikke meningen at man skal tro på noe av dette som her serveres - man må gjerne se på det som "fortids science fiction".Men det henstilles dog til leseren å ha et åpent sinn, og det antas at mange også intuitivt vil føle at stoffet berører virkeligheten på en kanskje skremmende logisk måte! Men det forutanes at det meste av bokens tanker og teorier ikke vil bli gransket eller bekreftet før om adskillige årtier - for ikke å si århundrer. Første delen er en beskrivelse av et historisk scenario som tilsynelatende går langt utover det som det i første omgang går an å bevise. Men etterhvert som beretningene kommer nærmere i tid, vil det refereres til mer eller mindre kjente historiske begivenheter - f.eks. "syndfloden" - og de mange samtidige krøniker og nedtegnelser som er funnet rundt denne.
Og jeg våger da den påstand, at ettersom de mange historiske data som fremkommer her, i stor grad kan bekreftes av både nyere arkeologiske funn, oppdagelser av undersjøiske funn og den lange listen av spor etter de kataklysmiske begivenheter som i de få siste årtusener har rammet Jorden - burde det være grunnlag nok til å se på de øvrige av de "utenomjordiskes" opplysninger, som ikke kan bekreftes av funn eller parallelle opplysninger - med grader av sannsynlig sannhet. Forfatter av denne bok har her forsøkt å trekke paralleller - og slik utlede sammenhenger - mellom forskjellige kjente og ukjente jordiske forskere og forfattere, samt de egentlig sensasjonelle "utenomjordiskes" opplysninger. Innledning Mange vil nok se på den følgende beretning som det rene eventyr eller science fiction, og kun fremtiden og/eller den enkeltes egne indre intuitive fornemmelser, samt egen søkning - kan individuelt avgjøre hva som riktig av den følgende beretning om Jordens fjernhistorie. For øvrig må vi ta med i betraktning at historien eller fortiden ikke bare inkluderer denne virkelighet eller dimensjon, men foregår parallelt i såval høyere frekvensplan som også sideløpende fysiske plan. Men hvert plan har sin egen fortid og historie, selv om begivenheter på ett plan påvirker de andre.
Mange vil sikkert føle seg provosert ved at det her fremlegges forklaringer på både den gammeltestamentlige gud, såvel som andre guder - som "kun" værende noe "eldre søsken" fra Kosmos. Men da alle menneskers liv i sin absolutte, dypeste identitet - er et evig vesen, ånd eller bevissthet, føler eller fornemmer mange mennesker helt naturlig at det finnes såvel en høyeste åndelig bevissthet(Gud), som et liv etter dette. Og dette er logiske sannheter som åndsvitenskapen og delvis parasykologien kan påvise! De som kan "tro", trenger dog ikke bevis. Men det finnes nok av "bevis" på de høyere verdeners/dimensjoners eksistens, men dette ligger utenfor denne boks rammer, og det henvises da til studier av f.eks. Martinus' omfattende livsvitenskapelige eller kosmiske analyser. Det er særlig den "ytre" fysiske verdens fjernhistorie som primært her skal belyses. Mange av bokens informasjoner er først og fremst hentet fra de kontaktreferater som ble nedskrevet av sveitseren Eduard Meier - etter sine mange møter med Pleiadiske romfolk fra 1975 og noen år fremover. Denne kontaktsak er meget grundig gransket vedr. de ytre "beviser" (hundrevis av sylskarpe bilder, smalfilm med opptil 3 fartøyer filmet samtidig på relativt nært hold, lydopptak, mineralprøver, etc.). Dette er utførlig behandlet i boken "Lightyears" skrevet av amerikaneren Gary Kinder, og utgitt i -87 (norsk utg. "Gudene kommer tilbake" - Hilt og Hansteen a.s 1990). Han var en av flere journalister som på 70- og 80-tallet dro til Sveits for å "avsløre" Meier, men som med de andre som kom saken på nært hold, og slik fikk se hva som egentlig foregikk, ble innstillingen raskt forandret.
Men det er særlig den pensjonerte flykaptein og nå ufo-etterforsker; Wendelle Stewens, i samarbeide med Tom Welch og Lee Elders - som i flere bøker har beskrevet og omtalt den etterhvert berømte "Meier-saken". Men disse bøker av Wendelle Stewens omhandler mest forskning og undersøkelser rundt det å bevise kontaktene og bildeenes ekthet, og ikke så mye av selve "romkontaktenes" budskap kom fram i disse bøker. Samtidig er disse bøker av Stewens fra første del av -80 årene, nå meget vanskelige å oppdrive, og denne "ytre" del av tilfellet blir ikke berørt i denne artikkel.(Mye inf. fra Wendelle Stewens finnes på nett-adr......) Omtrent samtidig med Stewens - i 76-77, hørte jeg for første gang om denne saken der den ble noe ironisk omtalt et ufo-tidsskrift som jeg abonnerte på. Kort tid i forveien hadde jeg kommet over en omtale av Velikovskys teorier om et relativt nær-fortidig kaos i solsystemet; hvor Venus angivelig flere ganger var nær ved å kollidere med bl.a. Jorden.
"Noe" i meg sa at dette var riktig. Det som dog knyttet dette til denne ufo-kontaktsak, og som for meg "beviste" at kontakten var reell, var at nevnte kontaktperson i et kort referat i nevnte tidsskrift - omtalte Venus' rolle i dette himmeldrama. Samtidig som tidsrammen fra Velikovskys bøker passet meget eksakt. Men dog kom denne "ufo-kontakten" med opplysninger om hvordan dimensjonsharmonien i dette kaos ble forstyrret, samt mye mer som vekket min nysgjerrighet. Det skulle dog gå over 20 år før kontaktreferatene fra denne sak kom meg i hende, slik at jeg kunne få det hele mer detaljert bekreftet, og som satte denne impulsen igang med å skrive nærværende bok. I disse mellomliggende 20 år skulle "skjebnen" føre meg inn i dyptgående åndelige studier, hvor særlig Martinus' kosmiske analyser har vært fokuset. Og "tilfeldighetene" ville at den første bok av Martinus som jeg kom over høsten -78, nettopp var "Livets Bog" del 3, hvor han i stk.667 bl.a. omtaler hvordan disse fortidens syndflodsberetninger hadde sin opprinnelse i "klodenes kamper" - ut fra samme kloders/menneskers krigerske natur.
Noe senere kom amerikaneren Randolph Winters over "saken", og etter mange besøk hos Meier hvor han fikk tilgang til de opprinnelige kontaktnotater, søkte også han seg kallet til å utgi deler av disse på engelsk, gjennom flere bøker og hefter midt på 90-tallet. Meiers egen gruppe med det forkortede navn FIGU (Freie Interessengemeinshaft für Grenz- und Geisteswissenschaften und Ufologistudien) hadde riktignok gjort disse utenomjordiske informasjoner tilgjengelig på tysk, men det var fra dem ikke ellers ikke gjort videre oversettelser til andre språk. Når det gjelder beskrivelser om Meiers spesielle liv og hans innledende kontakter til de utenomjordiske, så er dette beskrevet i et eget kapittel et annet sted i boken her.
Pleiadernes undervisning tok sikte på å forklare at jordmennesket ikke er alene i Universet, og gi menneskeheten konkrete, gode fotografiske bevis på andre kosmiske sivilisasjoners eksistens. De gir ingen detaljert åndelig veiledning, men den livsvisdom som ble gitt, er helt på linje med øvrig åndelig visdom. Bevisst forsøker de å ikke suggerere fram mer tro enn det allerede finnes i menneskeheten, og i stedet for å personifisere Allmakten som Gud, bruker de betegnelsen "Skapelsen" - som brukes synonymt med andre åndelige bøkers bruk av betegnelsen Gud. De påpeker stadig den slaviske, uselvstendige vei som så mange mennesker er blitt ledet inn på via de mange jordiske religioner - som har kneblet menneskets egen tenkeevne. Derfor tar de utgangspunkt i den ytre synlige verden, og gir mest mulig av forklaringene på den basis, uten å skulle henvise til de mange høyere dimensjonsplan, som mye av dagens new-age litteratur opererer med. Det kan virke som de ikke mentalt kan overblikke så store kosmiske perspektiver som Martinus gir uttrykk for i sine kosmiske analyser. I hvert fall er det ikke beskrevet kosmiske kretsløp så store som "spiralkretsløpet" som Martinus benevner det - i dette materiale som disse kosmiske veiledere har gitt, men ellers gir de svært mange opplysninger om galaksens og rommets struktur. Også visse opplysninger om "parallelle fysiske plan", som jeg ellers kun har funnet forklaringsmodell til i bokheftet "En Alternativ Kosmologi" (av T.Alfstad, utgitt i 98).
Kapittel 1
Jordens fjernhistorie
Jordens fjernhistorie er bare i noen grad kjent for perioden før 1200 f.kr. Det finnes sanskrit bokruller som dateres tilbake til ca. 1200 f.kr., og ellers den såkalte Maya-kalender og "Dødehavsrullene" som ble funnet i -47, som på arameisk omskriver tiden ca. 200 f.kr. - og det er disse kilder som Pleiaderne mener er de mest nøyaktige for denne tidsperiode. Det gamle testamente mener de er "fikset på" ved flere anledninger av religiøse grupper, og er således ikke nøyaktig. Det som for undertegnede får denne følgende oversikt til å virke troverdig, er som nevnt over de mange opplysninger som bekrefter Velikovskys meget underbygde teorier og omfattende forskning om et relativt nærtidig kaos i solsystemet - som opptok meg enormt i -78/79. Ellers stemmer dateringen av oppførelsen av den store pyramide ved Giza, temmelig godt med de opplysninger den danske klarsynte Martinus har gitt om dette. Mer om dette senere Pleiaderne har fulgt Jordens utvikling i meget lang tid, og har derfor videregitt opplysninger om dette.
De forteller at Jorden er mer enn 640 milliarder år gammel, dette da regnet siden dens gassformige, opprinnelige tilstand. Livet begynte å utvikles for ca. 6 milliarder år siden, men ellers er sporene fra disse fjerne epoker utslettet av utallige pol/akseskift med kontinent-hevninger/senkninger og tilhørende flod-bølger - "syndfloder" - som de gamle nedtegnelser forteller om. Sporene av disse sivilisasjoner er derfor for lengst begravet under hav, vulkanlava eller jord og sand. Det er imidlertid gjort mange funn som går på tvers av de rådende teorier om Jordens fortid - og dette har blant flere, en annen kjent sveitser - Erich von Däniken - beskrevet i sine mange bøker, som jeg vil referere nærmere til senere. Et lite eksempel på konkrete spor etter fortidige sivilisasjoner kan trekkes fram allerede her.: I en gruve i Transvaal i Sør-Afrika funnet perfekte metallkuler - hver med 3 parallelle riller - i et geologisk lag som er datert til en alder av 2800 millioner år. Inntil 1979 var det funnet mer enn 200 av dem i disse gruver,(se f.eks. Illustrert Vitenskap nr.3-95 og UFO-aspekt nr.1-80).Disse kuler med diametere fra 3-10 cm er funnet i avleiringer av mineralet pyrofylitt, og vitenskapsmennene har ingen forklaring på deres opprinnelse. Men de er alle enige om at de er kunstig fremstilt, selv om altså deres alder skulle tilsi at det på denne tiden kun skulle finnes primitive encellede organismer på Jorden - etter de rådende teorier å dømme.
Man må regne med at dette kun er et av mange funn som viser at kloden har båret sivilisasjoner mye lengere enn de få årtusener som vitenskapen overblikker idag. Man må også regne med at mange slike funn som slett ikke passer inn i de godtatte teorier, i høy grad blir holdt skjult, for ikke å true den rådende "vitenskapelige" tro. For - det ville vær naivt å tro noe annet - mye makt og prestisje ville dagens etablerte professorer og "besserwissere" miste, dersom hele deres fagområde og teorier mer eller mindre skulle smuldre opp, dersom helt nye teorier om bl.a. Jordens fortid og utvikling skulle få utbredelse. I tillegg all den makt som kirken og de verdensomspennende innflytelsesrike religiøse krefter ville miste, dersom klare indisier (be-)viste at deres fremstillinger ikke "holder" rent historisk eller åndelig sett. Ja, i et brev til den meget seriøse ufo-etterforsker Wendelle Stewens,som gjengis i hans bok Ufo-contact from the Pleiades, side 229 - innrømmer en overvåkningsagent at nettopp disse argumenter er tungtveiende i myndighetenes hemmeligholdelse av denne type informasjon.
INTERSTELLARE REISER ALLEREDE I FJERN FORTID
En annen ting man må akseptere dersom man skal adoptere Pleiadernes "historie-undervisning", er at disse fjerne himmelsønner hadde utviklet teknologi til å kunne reise mellom stjernene. Dette har jo Erich von Däniken forsøkt å sannsynliggjøre i sine etterhvert mange bøker om nettopp dette emne, og ellers i boken vil jeg sitere ting fra nevnte Däniken. Dette at det i allerede i fjerne tider kom besøkende utenfra stjernene, vil nok være vanskelig å akseptere for moderne mennesker, som ser på vår - dagens - teknologi som noe enestående, selv om vi enda ikke kan reise interstellart. Andre åndelige "troende", ser for seg den begrensning at slike interstellare reiser ikke kan gjennomføres før moralen til de reisende er fullkommen, men dog finnes det også mange legender om kriger mellom gudene som kom fra stjernene. Også mer om dette senere.
Pleiaderne er en svært gammel rase med informasjon om mange forskjellige sivilisasjoner som går 22 millioner år tilbake i tid, og ettersom de forteller at våre forfedre også var deres, har de oversikt over alle de språk som har vært brukt på Jorden. Forøvrig har de teknisk-mentale metoder til å kunne lære seg ethvert jordisk språk på meget kort tid. Det følgende er da en historisk gjennomgang av den del av Jordens historie, som denne Pleiadiske gruppe fra planeten "Erra", - har oversikt over, og videregitt til kontaktpersonen Meier i de mange direktemøter som foregikk i det Sveitsiske høyland midt på 70-tallet. Etter disse direkte møter som vanligvis foregikk i et av de mange "stråleskip" som de disponerte over, ble samtalene som var blitt innspilt i avanserte computere, i ettertid overført til Meier som skrev dem inn på sin skrivemaskin i en slags automatskrift. Deres hjemplanet "Erra" - som er nesten identisk i størrelse i forhold til Jorden - eksisterer i en noe annen dimensjon enn Jordens materie - eller frekvensplan, og i de senere opplysninger fremgår det at dette system ligger lenger "bak" og noe dimensjons-forskjøvet, i forhold til de for oss synlige Pleiade-stjerner.
DEN FJERNE KOLONISERING AV JORDEN
For 22 millioner år siden - romreisende fra Lyrasystemet ( Stjernebildet Lyren - ca.25 lysår borte - med stjernen Wega). Fra Lyrasystemet kom det store menneskelige vesener for 22 mill. år siden, og etablerte kolonier her i systemet. De hadde enda "primitiv" teknologi, slik at deres reise hit tok meget lang tid, og ved ankomsten fant de ut at det allerede da fantes meget primitivt menneskelig liv her. Over de neste årtusender gjorde lyranerne flere besøk her, og lagde små midlertidige kolonier. De kom fra en mye større planet enn Jorden, og derfor var de meget store - 20 til 30 fot høye. De hadde hvit hud, blondt hår, blå øyne og hadde en meget krigersk mentalitet. De brukte sin teknologi og åndelige kraft til å ta kontroll over andre raser i galaksen. (om de var fullt "fysiske" som vi idag, står det intet om).
Men på et tidspunkt kom en kjempekomet - en utslynget kjempeplanet og etterhvert kjent som "ødeleggelses-kometen" - inn i det lyriske planetsystem, og 2/3 av deres rase ble utslettet, all teknologi ble ødelagt og de mistet kontroll over sitt klodeimperium. Men etter årtusener hadde de igjen reparert samfunnet og teknologien, og ble igjen dominerende i galaksen. Pleiaderne forteller at lyranerne stadig ødela sine samfunn i brutale kriger, som det iblant tok årmillioner å gjenskape. Denne nevnte komet har jfr. Pleiadernes opplysninger skapt ødeleggelser i mange solsystemer i denne vår "lokale" del av Melkevei-galaksen. Mer om denne komets opprinnelse et annet sted i denne bok. Vi går da videre i Semjases fortelling om Jordens fjerne historie:
387.000 f.kr. - de første faste bosetninger på Jorden.
En ny krig hadde brutt ut i lyrasystemet, og de fra den tapende front hadde flyktet til Jorden. De lokale jordboere var primitive og ble snart av inntrengerne brukt som slaver, mishandlet og ellers brukt til eksperimentering; bl.a. parring med dyr. Kolonien ble et eksempel på den mørkeste side ved det primitive, intelligente, men dog ufølsomme mennesket. Når de øvrige lyranianere senere ankom og oppdaget miseren, ble det besluttet å ta teknologien og romskipene fra dem, og overlate disse 144.207 krigere til seg selv - uten teknikk på Jorden. De fleste døde dog ut etter noen årtusener, men ble nå endel av Jordens eller Jordmenneskenes inkarnasjonsyklus. Enkelte av de lyranske autorative ledere hadde utviklede åndelige krefter, og ble kjent som Ishwish'er - som betyr gud eller visdomskonger. De omtales også med betegnelsen JHWH, og sporene etter disse finnes i den jødiske bibel. Bare i den hebraiske delen av Bibelen, forekommer dette ordet nesten 7000 ganger! (Men mer om den jødiske Jehova senere).
Deres åndskraft tillot dem å leve i årtusener, og de hersket over talløse sivilisasjoner - men med brutal makt. Menneskene var enda i høy grad instinktledet, og måtte som "flokkdyr" ledes av sterke ledere. 228.000 f.kr. - flukt fra lyra til Pleiadene. En Ishwish ved navn Asael innså håpløsheten i disse kriger og flyktet vekk fra konfliktene med 360.000 mennesker i 183 store og 250 mindre romskip. Lenge reiste de gjennom rommet, og etterhvert kom de frem til det unge stjernesystemet Pleiadene, som besto av 254 stjerner eller soler. De oppkalte det dog dengang etter lederen Asael for Asael-systemet -. Det fantes allerede noen få koloniserte planeter med primitive mennesker der - som dog ikke var noen trussel. De landet og etablerte deres nye samfunn på tre forskjellige planeter rundt stjernen Taygeta.
Livet var hardt og vanskelig, og det tok 300 år før sivilisasjonen av disse titanmessige flyktninger fra Lyren-området hadde tilpasset seg miljøet. Etterhvert kom dog gamle talenter i erobring frem, og de erobret det som på Jorden er kjent som Hesperide- systemet, og som også hadde planeter som var bebodd av lavt utviklede menneskelige former. Disse ble undertvunget under erobrerne, og i løpet av få århundrer ble det der skapt en ny kultur som var kolonisert av immigranter fra Asael-systemet, som senere ble kalt Pleiadene eller Syvstjernen. 226.000 f.kr. - tiden med Pleia Etter Asaels død overtok hans datter Pleia styringen, og ble en "ishrish" (betyr egentlig kvinnelig visdoms-dronning, men vi må forstå at i denne del av Jordens utvikling, var det hensikten at den enda umodne menneskeheten skulle ledes av sterke førere - og gradvis ned i mørket. Det er dette Martinus kaller de fortidige mørke verdensgjenløsere).
Men hun fortsatte sin faders erobringstrang. Mens romskipene under hennes ledelse gjennomsøkte rommet, kom de på sporet av ødeleggelses-kometen, som for mange årmillioner siden hadde vært en ødeleggende kraft i lyra-systemet. De fulgte den, og kom slik inn i solsystemet her. Året 225.000 f.kr. fant de altså Jorden og ble overrasket over å finne en liten gruppe usiviliserte mennesker her - restene av den fortidige Lyranske straffekoloni. Noen var brune, og andre av blandete farger, men de fleste var hvithudede. Pleiaderne hadde her kommet over en koloni som var grunnlagt av deres fjerne forfedre, som var degenerert til et primitivt samfunn. Det ble nå besluttet å kolonisere 3 planeter i vårt solsystem; Jorden, Mars og Maldek/Milona. Restene av denne sistnevnte planet utgjør idag det kjente asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Disse 3 planeter var imidlertid meget ugjestmilde og livsfiendtlige.
At det må ha vært fysiske livsbetingelser på Mars i fortiden, antyder de tydelige spor etter vann som nå er funnet på denne planeten. Romsondene Mariner 9 og Viking 1 og 2 tok bilder som ble kommentert slik av Harold Masurky, U.S.Geological Survey: "Vann har spilt en aktiv rolle i planetens evolusjon. Det mest overbevisende beviset for dette var de mange bilder som viste dype, buede kanaler som engang kan ha vært floder....Vi kan ikke dra noen annen konklusjon enn at det er effektene av vann på Mars vi ser". Viking 2 rapporterte om frost på marken der den landet, som besto av en kombinasjon mellom frosset vann og kulldioksyd. Og man kunne i 1979 fastslå at Mars sin hvite nordpol virkelig består av is.
***
Få år etter koloniseringen av nevnte planeter startet en mindre krig på Jorden, og mange av vitenskapsmennene dro da tilbake til Asael-systemet som nå ble oppkalt etter Pleia for Pleiadene, men Pleia beordret dem raskt tilbake til Jorden, for å stanse krigen her, og tingene roet seg etterhvert ned. 196.000 f.kr. - en ny krig bryter ut på Jorden Pleias styre ble etterhvert avsluttet, og Pleiaderne falt inn i en periode av en mørk tidsalder, da deres store samfunn igjen kom i kriger, og i 30.000 år var Pleiadernes kolonier i vårt solsystem uten deres lederskap. Men krigene startet også noe senere her på Jorden, og Pleiaderne forsøkte å stanse dem, men de gav opp, men tok noen "Jord-Pleiadere" med "hjem". Bare noen få ble etterlatt her på Jorden, som dog langsomt degenererte og ble mer forvillet. De blandet seg etterhvert med de som i fjern fortid var "nedsatte straffanger" fra lyra-systemet. Pleiaderne avla dem dog jevnlig besøk under perioden av titusener av år. Koloniene på Mars og Maldek/Milona hadde så langt forblitt fredelige, men bare 40 år senere startet også på Maldek/Milona en voldsom krig, som endte med at hele planeten ble sprengt i stykker- restene er det vi nå kaller asteroidebeltet. Denne katastrofen kastet Mars ut av sin bane, og utslettet alt fysisk liv der. Men fortsatt finnes det fjerne fysiske spor etter disse sivilisasjoner der, men ettersom denne sivilisasjon ligger så langt tilbake i tid, er disse spor sterkt forvitret.(Jfr. bildene av "Mars-ansiktet" og "pyramidene", som romsonden Viking 1 Orbiter tok den 25.juli- 76).
Igjen hadde den lyriske kampånd forårsaket død over millioner, og skapt destruksjon av det fysiske liv på to planeter. I nesten 200.000 år har altså dette solsystem vært "invalidisert" etter at det dengang mistet en planet - et "organ i solkroppen". Det blir på en måte å sammenligne med en syk person som blir kraftig redusert etter at han har mistet/fjernet et vitalt organ. Før vi går videre i den historiske gjennomgang, skal vi se nærmere på disse planetrestene som utgjør det såkalte asteroidebeltet.
*
ASTEROIDE-BELTET
Astromene Titius og Bode fant ut allerede for 200 år siden at det måtte finnes en planet mellom Mars og Jupiter, dette etter systematiske beregninger basert på de øvrige kjente planeters avstand fra solen. Det viste seg at disse var plassert etter et bestemt matematisk forhold - og den kalles fortsatt Titius-Bodes lov. Men først ut på 1800-tallet ble selve dette belte av astronomiske smålegemer/småplaneter optisk kartlagt og gransket. Asteroidebeltet består av mer enn 1500 større og mindre "klippestykker" fra under en kilometers tverrmål, og opp til den største på 770 km. De fleste er mindre enn 80 km i tverrmål. Av de mindre stykker, finnes det titusener - og de fleste av disse "flyvende klippestykker" ligger idag i bane mellom Mars og Jupiter, mens noen få kommer inn i banen mellom Mars og Jorden. To "asteroide-skyer" følger også Jupiters bane - de såkalte Trojanerne. Iblant kommer det asteroider faretruende nær Jorden.
I 1937 passerte asteroiden Hermes - med en diameter på en kilometer - Jorden, i en avstand på 780.000 km, som dog utgjør godt over avstanden til Månen. Hadde den kollidert med Jorden, ville energien tilsvart ca. tre millioner "Hiroshima-bomber" - sprengt samtidig!! Forsommeren 1996 skjedde det igjen - en asteroide hadde kurs direkte mot Jorden.(stort oppslag i bl.a. Berlingske Tiende for 5-20-96). Den ble oppdaget tirsdag 14.mai -96 av astronomen T. Spahr ved University of Arizona, og i løpet av torsdag og fredag fikk man utregnet, at den muligvis ville treffe Jorden i løpet av søndag den 19.mai! President Clinton og hans krisestab ble kalt sammen, og styrkene i NASA ble alarmert og hadde kjempeblokken under kontinuerlig overvåkning. Telegrafer og telefaxer rødglødet Jorden rundt, uten at vanlige mennesker viste hvilken fare som truet. I løpet av lørdag den 18.mai ble asteroiden beregnet til å styrte et sted på den vestlige halvkule, muligvis i Stillehavet. I fall det skjedde, ville tårnhøye bølger reise sig og skylle over det meste av Jorden, og især ødelegge alt og alle i kystnære områder rundt Stillehavet. Hundrevis av millioner mennesker og dyr ville dø.
En virkning ville også være enorme skyer som steg langt opp i stratosfæren, slik at sollyset ville forsvinne i lange tider, det ville bli som en lang natt. Hvor lenge denne tilstand ville vare, viste ingen - men et sted mellom noen uker og noen måneder. Det ville verden over bli en omfattende hungersnød og raskt et enormt antall hungersdøde. Etter hektisk aktivitet fredag natt - ble det besluttet å ikke alarmere sivilbefolkningen. Ingen ville være i stand til at hjelpe dem uansett - og hvor skulle de flykte? Men den gang for få år siden var det altså kun få timer om å gjøre, før det totale ragnarokk (igjen) hadde blitt sluppet løs. Hvis asteroiden hadde kommet bare 4 timer tidligere, hadde Jorden blitt voldsomt kvestet. Neste kritiske møte er for Jorden beregnet å være i år 2.000 - iflg. astronomenes utregninger. Asteroiden veier nok en million tonn, antydet Richard West dengang, som var dansk informasjonssjef på ESO, det europeiske Sydobservatorium. En kollisjon med Jorden ville ha utløst en eksplosjon tilsvarende med samtlige atomvåpen i USA og Russland avfyrt samtidig!!
Men tilbake til asteroidebeltet og teorier rundt dets dannelse. Selv enkelte "seriøse" astronomer støtter teorien om at dette belte av små klippestykker, kan utgjøre restene av en fortidig planet, men at denne planet skulle ha blitt ødelagt av menneskelige vesener - vil nok ikke mange tro på blant disse. Teorien om at asteroidebeltet er restene av en ødelagt planet, støttes også av flere russiske vitenskapsmenn.
Professor Evgeni Krinov som var leder av den tidligere sovjetkomiteen for meteoritter, uttalte: Tektitter, som er en kombinasjon av metaller som er smeltet sammen til et glasslignende stoff, omtrent på størrelse med valnøtter, kommer til oss fra Asteroidebeltets område. Vi tror at dette Asteroidebeltet er fra en planet som gikk i stykker etter en kjernefysisk eksplosjon på overflaten. Professor Felix Zigel ved luftfartsverkets institutt i Moskva, sa at denne eksplosjon må ha vært kjernefysisk - for kun et så voldsomt lufttrykk kunne ha frembrakt den intense hete som er nødvendig for å danne disse tektitter. Det som sannsynligvis hente, var en krig mellom sivilisasjonene på Phaeton (Maldek), forårsaket en kjernefysisk katastrofe. Deler av denne eksplosjon nådde Jorden, og de er funnet i Australia, på Filippinene, og i Tsjekkoslovakia. Men nye oppdagelser har vist at de har falt i en bue som går fra Australia til Tsjekkoslovakia. Dette tyder på at de kom samtidig - som resultat av en veldig eksplosjon i rommet. Hvis de hadde kommet på forskjellig tid, ville de være spredd over hele Jorden, da denne konstant forandrer stilling. Professor Aleksander Kazantsev, som holdt forelesninger om rommet ved Moskvas universitet erklærte: Ødeleggelsen av Phaeton må ha vært total. Sivilisasjonen forsvant. Men han tilføyde at siden deres kjennskap til kjernefysisk energi var så avansert, var beboerne der sannsynligvis også meget avanserte som romreisende. Sannsynligvis hadde de astronauter igjen ute i rommet på den tid da eksplosjonen fant sted, og da de ikke kunne vende tilbake, så reiste de til Jorden. Dette kunne forklare opprinnelsen til de urgamle legender om Guder som kom til Jorden i ildvogner mente russeren.(Fra The Enquirer, 14.okt.75).
Man har funnet ut at disse tektitter er dannet ved ca. 2500 gr.C, men ved plutselig nedkjøling - dette tyder på atomsprengning. Interessant er det også å legge merke til at det er funnet radioaktive isotoper av aluminium og beryllium med halveringstid på mer enn en million år - i enkelte tektitter. Dette kunne også underbygge den påstanden som andre ET-kilder har kommet med, at Malona(Maldek) ble ødelagt av atomare krefter. Skjønt Semjase sier - så vidt jeg har lest - ikke dette direkte, men det er vel kun slike atomare krefter som kan sprenge en planet i stykker. (bilde av tektitter her)
Så fortsetter vi igjen belysningen på Jordens fjerne forhistorie ut fra Semjases opplysninger.
116.0 00 f.kr. - Jorden overlatt til seg selv.
De påfølgende 80.000 år ble det gjort mange forsøk med mindre ext.kolonier, men ingen av dem varte ved. Jorden ble overlatt til seg selv, og Pleiaderne hadde mer enn nok av problemer på sine hjemplaneter til å skulle bry seg med de små koloniene på Jorden. En periode tjente Jorden igjen som straffekoloni, hvor utviste fra forskjellige planeter ble utplassert og måtte klare seg selv.
58.000 f.kr.- den store plan.
Samfunn hadde kommet og gått i Pleiadene, for de gamle Lyranere så aldri ut til å kunne leve i fred i 10.000 år uten krig. Men for 60.000 år siden, var Lyranernes teknologi og befolkning igjen utviklet slik at det igjen ble besluttet å kolonisere Jorden. En stor utvandring fulgte, med hundrevis av store romskip med tusener av mennesker, som bygde opp en sivilisasjon som skulle vare for 6000 år. Det var en fin tid på Jorden, og store byer ble bygget her som reflekterte den avanserte tenkning og kunnskap hos denne gamle rase. Alle Jordens kontinenter var befolket, og menneskene levde i harmoni med seg selv og planeten. Men etter 6000 år med fred, begynte en gruppe vitenskapsmenn å ønske makt. De tok kontroll gjennom sin avanaserte kunnskap i materiell teknologi, og utviklet nye våpen. Etterhvert kom det til nye kriger, som var så ødeleggende at de nær ved utslettet alle former for liv, og fjernet ethvert spor av den fortidige kultur. De opprinnelige 144.207 lyranske individer, og deres etterkommere som hadde kommet til Jorden tusener av år i fortiden, hadde igjen ødelagt sin fysiske sivilisasjon, og måtte "hvile" i de åndelige verdener.
48.000 f.kr - Pelegon, den første gud på Jorden.
I årtusener var Jorden nå en sovende, såret planet med kun noen spredte stammer. Noe før hadde det rast en stor krig på tre av Pleiadernes hjemplaneter. Derfor hadde Pelegon - en stor, vis Pleiadisk leder med forståelse av de åndelige lover - reist vekk fra krigen der. Sammen med 70.000 mennesker, som inkluderte 200 vitenskapsmenn, flyktet de fra den grusomme krigen og til Jorden, som de visste hadde tilsvarende livsbetingelser som planetene i Pleiadene. De opprinnelige innbyggere på Jorden var en brunhudet rase - underutviklet i forhold til de nyankomne - fikk ærefrykt for Pelegon og hans følge. Han respekterte dem, og de levde sammen i fred. Pelegons tilsynelatende magiske evner, forårsaket mange historier blant de mer primitive Jordmenneskene - som trodde han hersket over liv og død. De kalte ham "gud" og han var bakgrunnen til begrepet om at mennesket var skapt i hans billede.
Etterhvert kom freden til Pleiadenes hjemplaneter, og menneskene lærte å kunne stole på Skapelsen, kunnskapen og visdommen i de åndelige lover. Denne fred kom i året 49.711 jmf. Semjase-berichte 6 - side 1065. De Pleiadiske krigerske vitenskapsmenn ble fengslet, den krigerske regjering opphevet, og makten ble overlatt til åndsførere som tidligere hadde gått i glemmeboken. På nytt ble denne åndsvisdom forkynt og belært folket, som forsto og anerkjente verdien av disse lærer nå som de hadde tilstrekkelig lidelseserfaring, og lengtet etter fred og harmoni. Slik kom de altså fram til en ENDELIG fred, og fortsatte å leve etter livslovene; å behandle andre slik man selv vil bli behandlet. Og dette har forblitt slik til nåtiden. Dette er en normal prosess i utviklingen av de fleste raser, som i begynnelsen helt lever ved materiell sansning og tenkning. Etter mange liv, lærer mennesket at det selv er mer enn bare en kropp, og begynner å løse livsproblemer med mer åndelige løsninger. På et gitt punkt i utviklingen av en rase vil den forlate den materialistiske vei, og åpne for den spirituelle side; kjærlighet og lys.
Denne forvandlingen kom altså til Pleiaderne for mer enn 40.000 år siden, og over de neste 8000 år utviklet de seg til et veldig høyt åndelig nivå, og de ble istand til å forlate en lang periode med en tung arv av sin lyranske fortid. Denne prosess skal nå skje på Jorden. De forbandt seg med flere fremmede folkeslag - også noen fra fjerne systemer. Så utviklet de seg i fellesskap til et stort forbund, hvori de gjennomførte nye ekspedisjoner, og i år 25 e.kr. knyttet de kontakt til høytstående vesener fra Andromeda-galaksen. Disse var "halvåndelige", og er fortsatt idag knyttet til nevnte forbund som en slags ledere.(De må være tilhørende siste del av Det Riktige Menneskerike som Martinus kaller det - ut fra opplysningen om at de er "halvåndelige"). Senere har denne høyt utviklede sivilisasjon videregitt avansert kunnskap og teknologi til Pleiaderne, for hvem de altså utgjør deres "eldre søsken". Dette råd eller forbund har ånds/visdoms-autoritet i kraft av sin allkjærlig innstilling og visdom, og er fortsatt veiledere for mange galaktiske raser ved siden av Pleiaderne. Dette Råd gir aldri ordrer - kun veiledning og råd - som det selvsagt er absolutt frivillig å følge for de pågjeldende sivilisasjoner, men i hovedregel blir disse råd helt oppfulgt.
Men så tilbake til tiden før Atlantis - mer en 33 årtusener i fortid: Intet var kjent på Jorden om freden i Pleiadene. Pelegon var fortsatt leder, og for første gang på 300.000 år, levde Jorden i fred og lykke. Hans åndskraft tillot ham å leve i 4000 år - en periode hvor han guidet planeten til en grad av spirituell utvikling som overgikk alt som var kjent i Lyriansk historie. Hans livsvisjoner hjalp denne store sivilisasjon å vare for nesten 10.000 år, før en ny Ishwish ved navnet Jesas kom til makten ved at han fikk myrdet Pelegons etterfølger, og slik tilrev seg makten. Jesas manglet den moral og kunnskap som Pelegon hadde, og begynte å herske gjennom makt og kontroll over andre. Han hadde bare hersket i 20 år, før menneskene gjorde opprør imot ham - hvilket utløste en ny grusom krig.
Alt ble ødelagt og tilintettgjort, og kun et par tusen overlevde. Så i antall av hundretusener flyktet mange ut i rommet med gode langtrekkende romskip og koloniserte seg i en fremmed verden. Dette var det nærliggende stjernesystem kjent som Beta Centauri. Kun en liten rest ble tilbake på den ødelagte Jord, og degenererte fullstendig. De falt inn i en lammende sløvhet eller likegyldighet - de ble til ville barbarere i en alles kamp mot alle. Etter ca. 7000 år kom de fjerne etterkommere av disse flyktninger tilbake til Jorden, og fant her bare noen degenererte og ville menneskevesener.
31.000 f.kr. - Atlantis og Mu
Det er få myter og fabler som fanger menneskets forestillinger mer enn historien om det gamle Atlantis. Hvis det virkelig eksisterte, hva skjedde med det, og hvorfor finnes ingen spor etter dets eksistends? Historier og legender har overlevd i århundrer om dette store øykontinent, som skulle ha eksistert mellom hva som idag kalles Afrika og Syd-Amerika. Et sted hvor våre forfedre bodde i et samfunn som var langt mer teknologisk enn dagens. Mange kjenner kanskje Platons beskrivelser av dette øyrike(se kapittelet om Mer omAtlantis ), og forøvrig har Edgar Cayce gitt mange "readings" eller trance-taler om det samme. Mange teosofiske kilder omtaler samme Atlantis i flere bøker, men også disse kilder er stort sett myter og gamle indiske/vediske krøniker, og tidangivelsene her virker også å være noe sprikende. Teosofiske kilder er i høy grad bygd på clairvoyance, men da dette bæres av mediets astral eller følelseslegeme, er slike overførte informasjoner sjelden eksakte eller nøyaktige når det gjelder konkrete historiske tidsangivelser. Ellers må man regne med at de destruktive krefter, som etterhvert fikk utfolde seg, spilte på mange strenger i dette drama.
Den følgende beretning er da kun et av flere "djevelske" scenarioer som utspant seg og var delskyldige ved Atlantis' ødeleggelse. De forskjellige bøkers beskrivelser av de mørke krefters detaljer, mekanismer og årsaker - kan derfor godt være riktige del-grunner til øyrikets endelige destruksjon. Men først litt om etableringen av dette rike som Erra-pleiaderen Semjase beskrev det - og i disse informasjoner får vi noen andre tidsbestemmelser.
Etter den store utvandring til planeter i Beta Centauri området - noen få lyssår fra Jorden, og etter den store destruksjon av livet på Jorden, var det altså et tidsrom på 7000 år, hvor romreisende unngikk å komme her. Det eneste menneskeliv som fantes, var noen få spredte stammer av noen brunhudete mennesker som bodde i primitive hytter. De var de opprinnelige Jord-innbyggere, som fortsatt var meget uutviklet, og de var av ingen interesse for de stjernereisende. Borte var teknologien fra Pelegons sivilisasjoner, som hadde hevet menneskets bevissthet til nye høyder. Jorden hadde falt ned i mørke og desperasjon. Lysår borte bodde etterkommere av disse som hadde flyktet fra Jorden for årtusener siden. Her i det såkalte Barnard stjernesystemet i Beta Centauri området, bodde de som etterkommere av den store Pelegon, i fred og harmoni. (Det kan her innskytes at det rundt denne stjerne i stjernebildet Ophiucchus/slangebæreren, som befinner seg 6 lysår fra Jorden, er oppdaget planeter. Man viste allerede i 1980 at det minst fantes to planeter rundt denne stjerne, som ble oppkalt etter oppdageren E.E.Barnard i 1916. Dr.Peter van de Kamp ved Spruol Observatory ved Swarthmore College i Pennsylvania, kalkulerte allerede i 1963 med to planeter med masser av hhv. 0,8 og 1.1 av Jupiters masser).
Blant lederne var en vennlig og generøs Ishwish med navn Atlant. Han var en høy, lyshåret mann av åpenbar Lyriansk herkomst. Hans lyse blå øyne og hans hvite hud, minnet om hans Lyrianske røtter. Han var meget populær, og skjønt livet der var fredfullt og lykkelig, så lengtet han etter å føre sine følgessvenner til en ny verden, hvor de kunne starte et liv fullt av eventyr og vekst. Så det var mange som bestemte seg for å følge med Atlant, og planer ble lagt for en emigrering til Jorden, som var en liten planet som deres forfedre hadde bebodd. Jorden var gjestfri for menneskelig liv, og her kunne de skape en ny verden. Til å begynne med reiste bare en liten gruppe som fant Jorden primitiv og barsk. Etter søken fant de ut å ville bygge en by på et kontinent ved ekvator - hvor klimaet var godt. Etter å ha levd i harmoni i årtusener hadde deres teknologi blitt utviklet til et meget høyt nivå, så på kort tid bygde de ut byen. Snart kom det flere fra hjem-stjernesystemet i Beta Centauri, og på kort tid var kontinentet som hadde navn fra deres leder Atlant, befolket og sivilisert. Basert på den nåværende kalender, ville begynnelsen av Atlantis bli rundt 31.000 f.kr. Legender fra dette kontinent finnes fortsatt hos amerikanske indianere, men også hos andre raser som gjennom tiden videreførte historien om det store Atlantis.
"Overmenneskene" fra Beta Centauri som koloniserte Atlantis var vennlige, og levde fredelig med innbyggerne ellers på Jorden. Skjønt jordmenneskene var mindre utviklet, var de akseptert i byene, og de fikk jobber og oppgaver, for intet hat eller fordømmelse eksisterte hos disse åndelig utviklede reisende fra stjernene Atlant hadde en kone ved navn Kayatide, som også var ambisiøs og velegnet som leder. Hun hjalp å sprede sivilisasjonen til nye deler av planeten, og grunnla byer rundt det område som vi idag kaller Middelhavet. Disse mindre satellitt-byer ble kalt Lille-Atlantis, som levde under den samme fredfulle ånd som resten av Atlantis. Man må anta at det var disse atlantiske kolonier, som var årsaken til den plutselige kulturfremvekst i Middelhavs-området som vi ser skinnet av i den egyptiske storhetsperiode, og også i de minoiske og mykenske høykultur-stater fra tre årtusener før Jesu fødsel.
Kayatide hadde en far som het Muras. Han var en mektig leder fra den Lyranske slekt. Etter den vellykkede etablering av Atlantis, kom han til Jorden med tusener av hjelpere for å bygge en ny by - kalt MU - på den andre siden av planeten. Oppkalt etter sin grunnlegger, vokste Mu til å bli en gigantisk by som sakte spredde seg til andre deler av planeten. Etter mange år ble de mange byer som var under Muras' ledelse, kjent som kongedømmet av Lemuria. Mu lå i området hvor Gobi-ørkenen er idag - et kjempeområde i nordøstre Kina/Mongolia. Etterhvert som Mu utviklet seg, bygde de to undergrunnsbyer som ble kalt Agharta Alpha og Agharta Beta - som lå direkte under Mu. Byene var forbundet med undergrunnsbaner som over hundrevis av kilometer fraktet innbyggerne mellom byene. Senere ble også flere underjordiske tunnelsystemer bygd andre steder på Jorden. Skjønt de fleste av disse tunneler er blitt ødelagt etterhvert, så eksisterer fortsatt noen intakt.
Tusener av års fredfulle liv, frembragte en stor befolkning. Nesten hele planeten var befolket med byer på hvert kontinent, som kunne rose seg av høy livskvalitet med teknologi. Jorden ble kjent som en fredfylt og rolig plass å bo - som tiltrakk seg reisende fra mange steder i galaksen. Semjase innrømmer at Pleiadisk historie er ikke helt komplett her, men det er antatt at så mange som åtte forskjellige raser kom til Jorden i dette tidsrom og ble innblandet med Jordens andre raser. Fra stjernen Sirius kom en rase av sorte mennesker som var svært høyt utviklet. De var ikke av den lyranske kjede, men kunne rose seg av et høyt åndelig nivå; de fant det lett å leve i fred med de kunstneriske og kreative mennesker på Atlantis. Andre mennesker kom far Orion, Vega og Hyadene, som også var etterkommere av de gamle Lyranere. Det var også i dette tidsrom at en fremmed rase ankom og startet kolonier på Jorden - men opprinnelsen til denne rasen er ikke kjent for Pleiaderne. De var av en eldre rase enn Lyranerne, og holdt seg for seg selv og var svært fredelige. Det var disse kolonier som senere grunnla de asiatiske samfunn på Jorden, - en forskjellig familie av opprinnelse, men nå en del av den stadige blandingen av nye jordmennesker. Jorden var blitt en smeltedigel av raser og farger som bodde sammen i fred og kjærlighet.
13.000 f.kr. Arus blir forvist fra Jorden
(Ref. til den 9.kontakt, fredag 21.mars - 75, kl.16.18).
Gjennom 15.000 år levde menneskene på Jorden i fred - den lengste periode for noen jordisk sivilisasjon. Dette var en tid med åndelig vekst og utvikling for alle som delte Jorden. Men etterhvert startet problemer; en gruppe av unge vitenskapsmenn var oppsatt på å kontrollere andre. For første gang på tusener av år, var freden truet på Jorden. Men noen mennesker forutså de potensielle problemer, og maktgruppen ble forvist fra Jorden. De flyktet til den nærmest liggende stjerne - Beta Centauri - som er ca.4,3 lysår borte. Her fant de menneskelig liv på en planet, og levde der i eksil. Over to årtusener forsøkte disse utviste vitenskapsmenn og deres etterkommere å skape intriger og å undergrave Jordens sivilisasjoner. Ut fra sitt hat til de jordiske herskere, planla de å dra tilbake til Jorden for hevn og angrep. De var ledet av en ond Ishwish (innvidd i åndelig kunnskap) med navn Arus - som hadde som siktemål å ødelegge Atlantis og Mu. De dro tilbake til Jorden ca.11.000f.kr., og slo seg ned i et område som da het Hyperborea - utgjørende det nåværende Florida. Dette område lå dengang lenger mot nord, før en senere jordkatastrofe som forandret Jordens polakse. En annen gruppe av dem slo seg ned i Norden. Herfra gjorde de stadige angrep mot Mu og Atlantis.
Gjennom intelligent forskning og mutasjoner hadde de klart å lage sin kropper funksjonsdyktige for meget lang tid. Også hans underledere tok seg friheter, og de gjorde seg stadig mer selvstendige. Etter bare tre årtier handlet de i stor utstrekning etter egne ønsker, selv om de fryktet straff fra Arus. De var egentlig underlagt en kodex eller lov, om at de under alle omstendigheter skulle beholde sin egen rase ren, og ikke innlate seg på seksuelt samkvem med jordkvinner.
Nestkommanderende under Arus var en mektig vitenskapsmann med navn Semjasa. Han og de andre i denne rebell-gruppen hadde altså streng beskjed om ikke å ha seksuell omgang eller sosialt samkvem med de opprinnelige jordinnbyggere. Disse var svært underutviklet og også genetisk svekket etter de eksperimenter som Lyranerne hadde utført tidligere. Men Semjasa - en av dem som kalte seg himmelsønner - trosset ordren, og arbeidet i det hemmelige med å foreta genetiske kryssninger mellom dyr og de degenererte jordmennesker. Han skapte mange former for skapninger og mennesker mens han søkte en måte å forbedre mennesket. I et eksperiment parret han seg med en vill, men dog vakker jordkvinne - kalt en Eva - og med sine høyere utviklede lyranske gener, fremskapte han med dette et mer intelligent jordmenneske som han kalte Adam. I det Lyranske språk betydde Adam ganske enkelt jordmenneske; det var ikke egentlig noe navn. Dette er dog opprinnelsen til legenden om Adam og Eva. Eksperimentet ble vellykket, slik at Semjasa gjentok det, og frembrakte nå en ny liknende kryssning, men dette avkom ble nå av hunkjønn. Når disse avkom nådde kjønnsmoden alder ble de så igjen parret, og resultatet ble sønnen Seth, som derved ble den førstefødte sønn av den nye menneskelige rase på Jorden.
Etterhvert ble det også født mange andre vesener av liknende art, som sluttet seg sammen til store grupper og stammer. Delvis ut fra disse utviklet seg dagens menneskehet, som allerede fra sin urbegynnelse ble fordelt etter raser på de forskjellige kontinenter. IHWH ARUS ble meget oppbrakt over hendelsen, og i den grad han kunne, landsforviste han sine underledere og avsa dødsdom over dem. Men etter hvert endret han sin innstilling, da han oppdaget en ny mulighet til å kunne få forøket makt over de "nyskapte" jordmenneskene. Disse utgjorde forfedrene til: 1 : det som idag kalles indiere. 2 : de som slo seg ned rundt Svartehavet - Armenia. 3 : de som dro rundt som sigøynere i syd, nedenfor Middelhavet - og derfor kaltes de Hebreere.
Gjennom sine "vokterengler" kunne IHWH ARUS underkue disse menneskeslekter, og gjøre seg til herre over dem. Som deres høyeste hersker, lot han seg æres og tilbes av dem. I sitt storhetsvansinn, lot han seg tilbe som GUD, og hans underledere som medhjelpere ved skapelsen. Han lagde hårde og strenge lover, som uten unntak krevde den skyldiges blod, forbildet for den hevnkultur vi ser i de hedenske tradisjoner, også i det gamle testamente. Først "gudenes" etterkommere ble mer humane, og utviklet seg i en åndelig retning. Med sin etterhvert endrede åndelige innstilling, besluttet de seg til å la jordmennesket følge sin naturlige utvikling, og at de selv skulle dra seg tilbake til sitt opprinnelige hjemsted. Derfor forlot de Jorden for snart 2000 år siden, og vendte tilbake til Pleiadene som fredelige vesener - der deres egen menneskeslekt i mellomtiden hadde utviklet seg meget høyt. * Det var da 22 millioner år siden Lyranerne første gang brukte jordmennesker til å fremskape typer av apelignende vesener, som ødela den naturlige utviklingen for jordmennesket.
Går vi nå litt tilbake i historie-gjennomgangen, hadde nå forskeren Semjasa (altså nesten samme navn som kontaktpersonen Semjase som forteller dette til Meier), - altså skapt begynnelsen til en vis og intelligent menneskelig rase. Det var hans håp at han hadde vært istand til å rette opp noe av ødeleggelsene som hans fjerne forfedre hadde skapt i den fjerne fortid. Selv om den naturlige utvikling på Jorden hadde blitt påvirket og forandret mange ganger, hadde han lykkes i å gi jordmennesket en ny sjanse til å overleve og vokse. Dette var fødselen til vår nåværende sivilisasjon som vi kjenner den. Arus som var omtalt over(som ønsket hevn over Atlantis og Mu), og hans gruppe av terrorister startet stadig små kriger rundt om på Jorden, men disse trefninger hadde ingen vesentlig virkning på det store Atlantis, og var ikke stort til besvær i begynnelsen. Arus' sønn - Arus II, deltok også i erobringskampen, - han fortsatte å angripe fjerne områder, og fikk etterhvert kontroll over hva som idag er India, Pakistan og Persia. De kom i kontakt med Sumererne, et fredselskende folk som flyktet nordover til sikkerhet, fordi de ikke ønsket konflikt med armeene til Arus II.
Sumererne var høye, mørke og etterkommere av Sirianere som første gang slo seg ned på Jorden noe før Atlant grunnla Atlantis. Disse Sirius-flyktninger ankom for 33.000 år siden.(Ref. "Semjase 6", s.1061). Sumererne flyttet inn i fjellområdene, og ble en påvirkning på folkene som bodde i India, Pakistan og Irak. Området de bodde i ble kalt Sumer, og var endel av det som er kalt gamle Mesopotania. Senere grunnla deres stamfedre byer kjent som Ur, Uruk, Kish og Lagash, som alle er blitt store arkeologiske funnsteder i sydlige Irak. Den store kunnskap til Sumererne ble overlevert gjennom århundrene, og er bevart i piktogrammer og kileskrift som fortsatt granskes idag. Sumererne er hovedsakelig ansvarlige for at livskunnskapen fra Atlantis' tid er tatt var på. Dagens anerkjente vitenskap vet dog ikke så mye om dette folkeslags opprinnelse og herkomst. Og det er ingen ting som motsier deres ET-herkomst - bortsett fra den rådende holdning at ingen utenfor Jorden "har muligheter" til å kunne ta seg hit. Altså: Når og hvorfra sumererne kom til Babylonia, til landet mellom de to elvene Eufrat og Tigris er hittil ikke allment kjent. Faktisk er det mye som antyder at de hadde en arv av høyere kunnskap, da vitenskapen vet at de brukte skrifttegn i en tid da store deler av jordmenneskene ellers var mer eller mindre som dyr. Altså på tiden som vår vitenskap setter parallelt til Europas tidlige steinalder!
Deres skrifttegn besto av de 42 alfabetiske kileskrifttegn, og gjennom dette overførte de det forgjengelige språket til varig og holdbar skrift på en mengde leirtavler. De hadde også høyere matematikk, og hadde kjemiske kunnskaper til å utnytte olje i mange sammenhenger bl.a. sammen med fargepigmenter til maling (ref. Sitchin).
***
India ble dengang kalt Arya, og etter få århundrer ble det skilt fra kontrollen fra Arus II, og de inngikk allianse med den store samfunnet fra Mu og Agharta. Disse små kriger som Arus' terrorister fikk istand, hadde ikke noen innvirkning på Atlantis' store makt, men de varte enda femten århundrer. Arus II ble gammel og døde, men han lyktes i å innfiltrere sine ledere inn i Atlantis og Mu, og slik forårsake nok uenighet til at de begynte å snakke om krig. Men mage vitenskapsmenn begynte å ane hva som var i emning, men var helt maktesløse ovenfor de etterhvert mer krigeriske tanker, og mange flyktet derav vekk fra Jorden og til deres hjemverdener i Pleiadene, hvor freden forlengst hadde inntrått.
Semjases egne ord om Mu og Atlants' siste tider og gjensidige ødeleggelse.
Jeg velger å ta med stoff fra kontakt-nedtegnelsene med dette stoff. Det er oversatt fra "Semjase-berichte - block 5", side 867, der hun i den 60.direktekontakt med Meier fortalte videre om Jordens forhistorie. Denne kontakt fant sted den 8.6.76 kl.14.03, og i det siterte er det visse gjentakelser fra stoffet foran.
"I årtusender hersket enighet og fred, før igjen enkelte vitenskapsmenn og maktbegjærlige utartet - som forsøkte å overta makten. Imidlertid reiste folket seg, som erindret de fjerne kriger - mot de maktsyke vitenskapsmenn, slik at disse måtte flykte. Dette skjedde for ca.15.000 år siden. Under de neste to årtusener levde disse ondsinnede flyktninger i et nabosolsystem, der de fikk mange etterkommere, og utviklet en høy teknikk som bød dem fantastiske muligheter. Disse utviste flyktninger fremmet hat og hevntanker, og ville igjen bringe Jorden under sin makt. Gjennom deres styre ble hat og hevntanker stadig utbredt, og makten opprettholdt gjennom streng orden og trusseler om strenge straffer. Slik oppsto et folk av ondsinnet og bestialsk natur. Men gjennom forskning og mutasjoner hadde de hevet livsalderen til flere tusen år. Hvert enkelt menneske hos dette folk ble undervist i krigshåndverk og intriger. Etter to årtusener var dette hatfolk kommet så langt at de kunne foreta et angrep på Jorden. De brukte sine store romskip, og kom igjen til Jorden for ca. 13.000 år siden. Deres leder var ARUS, en barbarer, en maktsyk vitenskapsmann av bestialsk sinnelag. Til hjelp hadde han mange vitenskapsmenn i forskjellige fagområder - utnevnt til underførere i et antall av 200.
På Jorden røvet de til seg et nytt land i nordre deler av nåtidige Amerika, som de koloniserte. I dag er dette landområdet Florida, som altså lå langt mot nord før en polakseforskyvning, som skjedde senere. Fra dette området tilkjempet de seg en stor makt over Jorden, og fra sitt område angrep de stadig Atlantis og Mu - for å bringe disse i sin besittelse. Under to årtusener flammet verdenskriger, mens lederskiktene på Atlantis og Mu ble undergravet av negative mennesker som var blitt innsmuglet og integrert i samfunnet. Disse hetset opp folket til krig, intriger og hat, som tilslutt fullstendig ødela stor-Atlantis og Mu. Noen vitenskapsmenn klarte dog å flykte fra disse kriger. De dro med stor-romskip tilbake til Pleiadene, som var blitt kolonisert av de fjerne forfedre som forlot Lyra-systemet. Stor-Atlantis og Mu ble ødelagt intrigemessig, og med en grusomhet som overgår alt i jordmenneskets historie. Mu som lå i nåværende Gobi-ørkenen, konkurrerte med Stor-Atlantis - som var et stort øyrike mellom nåværende Afrika og Amerika - om makten. Krigen som tilslutt ble utløst, overgår alt av kriger som er blitt utkjempet på Jorden, og denne medførte Atlantis' totale ødeleggelse og nedsenkning, hvor kun noen få øyer - Azorene - er restene av dette øyrike.
Krigskreftene på Atlantis og Mu var av en slik enorm styrke og kraft - de omfattet nesten 4,83 millioner mennesker som rådde over små kampstråleskip, samt 123.000 småskip for nærkamp. I tillegg hadde de 16431 elimineringsenheter, som kunne ødelegge med varmestråler, og 24.230 skip med strålekanoner - hvert med 10 manns besetning . Ovenfor denne enorme makt var Mu underlegen, men også Mu hadde utviklet meget farlige våpen som på andre måter var farligere enn de Atlantiske. De hadde nemlig utviklet teknikk til å trekke småplaneter ut av sine baner, og styre disse Asteroider inn som verdensroms-bomber, og dette brukte de mot Stor-Atlantis. De beste vitenskapsmenn på Mu søkte ut etter en egnet planetoide som kunne styres inn mot Stor-Atlantis. I Asteroidebeltet utenfor Marsbanen, fant de en Asteroide på mer enn en kilometer i diameter. Men den nøyaktige størrelsen har vi ikke klart å finne ut av forteller Semjase. Gjennom atomare og elektroenergiske krefter ble den brakt ut av sin bane, og styrt inn på en kurs mot Jorden, ved at et drivaggregat ble påmontert romlegemet. Mindre enn en halv dag før Atlantis' storangrep på Mu, var verdensromsbomben klar - en dødsbombe av menneskelig galskap med enorm ødeleggelses-kapasitet. Den ble styrt inn av "selvmordsflyvere" som styrte denne kolossen mot målet - Atlantis. Kort før nedslaget, hadde Atlantis ødelagt Mu totalt, slik at byen var blitt en ørken. De som ikke befant seg i underjordiske rom eller som var flyktet ut i det frie rom - ble utslettet av Atlantis'eliminerings-stråler, og intet avslørte lenger deres tidligere eksistens.
De seierrike Atlanterne vendte tilbake til sitt øyrike og feiret deres seier over Mu, men gleden ble kortvarig, for raskt kom det inn meldinger om den truende fare fra rommet. Bare få klarte å redde seg ut i noen romskip og flykte ut i rommet før katastrofen brøt inn over Atlantis. De tilbakeblevne som slik var dømt til døden, så hvordan himmellegemet kom inn imot dem høyt på himmelen i nordvest over havet og det fjerne fastland. Den ble raskt gigantisk - fra først å være å ha vært en liten stjerneprikk. Forskrekket så menneskene mot dette uhyre som nå ga fra seg en hylende lyd. Få sekunder senere glødet planetoiden opp som en supernova, og frembrakte en varme på 34.000 grader. Hele landområdet ble forbrent i løpet av sekunder til glødende aske. Så eksploderte rombomben plutselig i en høyde av 172 km og forvandlet seg til flere tusen av små og større meteoritter - som virket som små atombomber der de ble slynget mot Jorden. Disse ødela alt som befant seg i deres trykkområder.
Gjennom de kolossale eksplosjoner ble Jorden rystet, og eksplosjonsdrønnet rullet over hele kloden. To store deler av planetoiden styrtet ned på Atlantis, og slo hull i jordskorpen på havbunnen. Tilslagsenergien var tilsvarende 32.000 vannstoffbomber som dere i vannsinn har fremforsket idag. I havets dyp ble jordskorpen brutt opp slik at den glødende magma brøt frem i kolossale mengder. Havvannet begynte å koke, og de fordampete vannmasser skjøt opp i atmosfæren til en høyde av 3500 meter. Ut av dette ble det også dannet en gigantisk flodbølge som med rasende hastighet og med en høyde på 2300 meter rev med seg alt på sin vei. Øyriket Atlantis forsvant på få minutter i havets rasende vann uten at noen livsformer ble tilbake. Dette skjedde for 11498 år siden - regnet ut fra dagens tidsregning". Så langt Semjases oversatte forklaringer om Mu og Atlants' siste tider og gjensidige ødeleggelse.
*
Jorden forandret sin rotasjonsakse, som forårsaket at havene overskyllet kontinentene, og vulkaner fylte luften med røk og ild. Mens planeten forandret akse, og kom til ro i en noe annen bane - var Jordens geografi totalt forandret. Det tidligere polpunkt må ha ligget mye lenger sør - for Semjase forteller at Florida hadde posisjonen hvor Grønland nå ligger - i forhold til den daværende nordpol. Den såkalte magnetiske nordpol er i noe bevegelse nordover, men det er jo begrenset hvor lenge vår nåværende vestlige/tekniske sivilisasjon har hatt kunnskap om dens beliggenhet. Men man vet at den i 1831 lå noe øst for Victoria-øya i nord-Kanada, på ca.70. grad nord. Man da den er i bevegelse, kan den ha ligget noe lenger sør, og det er å anta at denne såkalte magnetiske nordpol er "restene" av den siste fysiske nordpol. Polpunktet kan derav godt ha ligget i området mellom Kanada og Michigan. Altså i en slik posisjon at forholdet mellom daværende Hyperboria (nuværende Florida), og daværende, siste fysiske polpunkt - var som avstandsforhold mellom Grønland og nordpolen idag.
Området som er Florida i dag, kaltes den gang altså Hyperborea, og var altså hjemstedet for Arus og hans krigere, som var ansvarlige for at hatet hadde vokst mellom disse fortidige kultursentra Atlantis og Mu. De gjenlevende på Hyperborea flyttet under Jorden etter det store holocaust, og var inntil nylig bosatt under Mt.Shasta i Kalifornia. Mt.Shasta er en utdødd vulkan i Serra Navada, og vi må forstå det dithen at det da eventuellt må finnes store underjordiske tunnelsystemer eller åpne lavarør i dette område I den forbindelse er det interessant å nevne en bok som kom ut i 1884 med tittelen "a dweller on two planets" - skrevet av Fredrick Oliver.
Han var lokal fastboende i Mt.Shasta området, og han fortalte at han hadde kontakt til disse underjordiske beboere som han beskrev detaljert. I følge Oliver var disse overlevende atlantinere i besittelse av magnetisk-drevne romskip. Ufo-observasjoner har lenge vært gjort i dette område. Oliver fortalte at han hadde fått vite at de før kun hadde hatt mer primitive fartøyer, men at de nå også kunne lage "fireballs". Hans kontakt skjedde for mer enn hundre år siden - lenge før ufo var et begrep. Men så kan man spørre - hvis dette var sant, hvorfor er det ikke blitt offentlig kjent? Og svaret er at denne informasjon er kjent i lukkede militære/sikkerhets-grupperinger. Mye tyder på at disse i lang tid har arbeidet for å få tak i og videreutvikle høyteknisk informasjon fra bl.a. ET-grupper, men dette er ikke en aktivitet som offentligheten eller såkalte "demokratiske myndigheter" har særlig informasjon om, og kontroll over. Disse grupperinger forsøker også å spre desinformasjon og latterliggjøre vanlige folks ufo/ET-kontakter, i den hensikt å utnytte denne overlegne ET-teknologien militært eller makt/penge-messig - uten at den blir til alles kunnskap og velsignelse. De som har satt seg grundig inn i ufo-sakens utvikling i USA de siste 50 år - vet dette, men for folk flest (les: de uinnvidde) lyder det sikkert som ren spekulasjon eller eventyr.
Men dette var en kort avsporing fra den historiske gjennomgang vi var igang med ut fra Semjases historiske forklaringer, som fortsetter videre: Det store kontinentet Atlantis, som opprinnelig lå nord for ekvator, sank i havet og er idag under Atlanterhavet. Ut av kontaktnotatene kan man forstå at det må ligge på en linje mellom Puerto Rico og Nord-Afrika. Dette store kontinent hadde tidligere forbundet Afrika og Syd-Amerika, men er nå bare en fjern legende. Det gjenværende av Atlantis kan idag finnes på havbunnen utenfor Bahamas i den lille øygruppen Bimini. På havbunnen her har oceanografer oppdaget rester av hva som ser ut til å være en gammel by, og har avdekket veier, murer, og andre monumenter som kan være med å fortelle historien om Atlantis' siste dager (jfr. bl.a Mysteries from forgotten worlds av C.Berlitz fra 1972). Også syd for Puerto Rico, kan man finne topper av pyramider som ligger i havnivået. Dette er hva som enda har kommet frem av reminisenser av det samfunn som kan ha vært det mest avanserte som noengang har eksistert på Jorden.
9448 f.kr - Jehovan kontrollerer Jorden etter Atlantis og Mu's totale ødeleggelse.
Straks etter hevnkrigen som Arus II egget frem, ble han altså myrdet av sin tredje-fødte sønn Jehovan, som grep makten over Arayene (nåværende India) - som tidligere berørt - og de andre to gjenværende nasjoner som ikke var utslettet. Den voldsomme ødeleggelse som ble forårsaket av asteroiden som traff Jorden, hadde gjort atmosfæren umulig å innånde over nesten hele planeten, og de overlevende måtte flytte under Jorden. Det tok 50 år før luften begynte å klarne opp, og små stammer begynte igjen å komme frem.
Som repetisjon nevnes at det altså var tre grunnstammer av folk som overlevde destruksjonen:
Første nasjon: Etterkommere av Armus folket, som levde i området idag kjent som Armenia helt fra for 33.000 år siden. Disse var etterkommere av ishwish'en Armus, som hadde ankommet for ca. 33.000 år siden, som immigranter fra Pleiade-systemet.
Andre nasjon: De spredte stammer i nåværende Iran/Persia, India og Pakistan - som var kjent som Aryanere på den tiden.
Tredje nasjon: Spredte sigøyner-grupper kalt Hebreere, som i det gamle språket fra Pleiadene het Hebraon's og senere Hebrons. Endel av dem var bl.a. spioner for Jehovan, som skapte uro, grådighet og utnyttelse. Men Semjase understreker at disse slik sett ikke har noe felles med dagens sigøynere. Men Hebreerne proklamerte seg som utvalgte, noe de fortsett opprettholder som tro.
En Ishwish kalt Jehovan regjerte de tre stammer inntil for 7000 år siden, da han ble myrdet av sin sønn Jehav, som i likhet med sin far, kalte seg for menneskets skaper. I løpet av denne tiden unnslapp en gruppe på 160.000 Aryanere fra Jehavs kontroll, og utvandret mot et område mellom det Kaspiske Hav i nordre Iran og Arhat fjellene i Tyrkia. Dette området rommet etterkommerne fra Sumererne, som ledet de lokale folk med stor disiplin, fordi de hadde en høyt utviklet innsikt i de åndelige krefter. Aryanerne angrep dem, og presset dette folket inn i trelldom, og skapte en ny stat. Fratatt alt av teknologi, begynte snart Aryanerne å blande seg med de innfødte, og alt av deres tidligere kunnskap forsvant raskt og ble for alltid glemt (fra Semjase 6, s.1064).
Tiden med barbariske ledere etter Atlantis opphører
I barbarisk tradisjon ble også Jehav drept av sin sønn Arussem, som slik ville tilrive seg makten. Dette mislyktes dog da hans yngre brødre Ptaah og Salem fikk hindret dette. Mettet av krig og blodsutgydelser strebet disse brødre nå etter en human vei. De hersket sammen med fredelige midler, inntil Ptaah døde som 93 åring av sykdom, og Salam overtok herredømmet og styrte inntil hans sønn Pleios overtok. Han var en klok og godlynt leder. Vi må huske på at dette er så fjernt rent tidsmessig, at andre nedtegnelser om disse fjerne gudesønner, kun i en viss grad er overført i form av legender og sagn i forskjellige kulturer.
Men først litt tilbake til den maktsyke broren Arussem og hans tusener av tilhengere. De ble fordrevet vekk, men søkte senere tilflukt under Giza-platået - i underjordiske byer, som der hadde stått ubenyttet i 70.000 år - siden de ble bygget omtrent samtidig med pyramidene. Derfra utøvet disse "Giza-intelligenser" sine herskerplaner, som de forsøkte å virkeliggjøre, men uten særlig hell. Arussem hersket jfr. Semjases opplysninger, inntil 3010 før vår tidsregning, da hans "skjulte makt" ble frarøvet av Henn - som var den som ble kalt Jehova av Hebreerne. I 2080 f.kr ble makten over disse såkalte "Giza-intelligenser" igjen overtatt av Kamagol 1.
Han og hans maktmennesker opprettholdt fra disse underjordiske byer, en med tekniske og okkulte krefter, manipulerende påvirkning av de mange jordiske religioner og sekter. Og dette har de fortsatt med inntil nåtiden. Disse underjordiske "byer" under Giza som omtales i kontaktnotatene, sies å være så beskyttet og meget godt skjult, slik at de ikke kunne ødelegges, og fortsatt må de vel da kunne finnes dypt under Giza-pyramidene. Dersom disse opplysninger er korrekte, at det finnes store, ukjente - ihvertfall offisiellt - underjordiske "byer" her, burde disse dog kunne påvises. Etter Meiers tidlige opplysninger, via Asket, ligger de mellom300 og 400 meter under Giza-platået.
SYNDFLODER OG KOSMISKE ØDELEGGELSER ETTER ATLANTIS
Men i denne gjennomgang her, skal det ikke bare fokuseres på de merkelige navn på de mange Lyransk/Pleiadiske herskere og ledere, som Semjase forteller har ledet utenomjordiske grupper på Jorden, og slik fremavlet deler av dagens menneskehet. For i perioden etter Atlantis, skjedde det mange enorme naturkatastrofer som det skal belyses i det følgende stoff.
Vi fortsetter derfor her den historiske gjennomgang, og går noe over 10 årtusener tilbake. Det refereres fra den 61. kontakt fra den 29-7-76 - der Meier bl.a. spør når syndfloden skjedde.
Semjase: "Det er nå (1976) 10080 år siden den bibelske syndfloden, men to andre syndfloder skjedde også i en senere tid. En i året 7957 f.kr., og en i året 6906 f.kr. Den Bibelske syndflod ble utløst av "ødeleggelses-kometen". Gjennom ytterst grove unøyaktigheter hos de gamle tidsregnere (tysk: "chronisten"), ble disse hendelser fordreiet og forfalsket, og derigjennom via bibel- og oldtidsforskere antatt å være skjedd mye senere. Atlantis og Mu ble ødelagt for 11498 år siden. Dette var den første store katastrofen de siste 12.000 jordår. Ca.1300 år senere fulgte da videre katastrofer av kosmisk opprinnelse. For ca.10.215 år siden raste ute fra rommet en planetoide av enorm størrelse mot Jorden. Den "delte vannene" (slo ned) i havet, nøyaktig der hvor den menneskestyrte asteroide hadde slått ned 1300 år i forveien. Men om denne senere omtalte planetoide kom fra asteroide-beltet eller ute fra det ytre rom, er oss ukjent.
Etter denne hendelse varte det kun 135 år før Jorden igjen ble utsatt for en katastrofe. Denne var større enn de forutgående, men rammet særlig det østlige rom på kloden med enorme ødeleggelser. Dette da tidligere omtalte gigantkomet - ødeleggeren ("Der Zerstører" - som det står på tysk i kontaktreferatene) - kom i farlig nærhet av Jorden for 10.080 år siden (8104 f.kr). Dette førte til kolossale, verdensomfattende katastrofer som aldri ble nedtegnet av de jordiske historieskrivere eller kronister, og først ble nedtegnet mye senere i forskjellige skrifter. En større syndflod ble igjen utløst av ødeleggelses-kometen for 7957 år siden (5981 f.kr). I rundt 1000 år ble så Jorden skånet for større katastrofer, frem til for 6906 år siden (4930 f.kr.), - da ødeleggelses-kometen igjen skapte masser av ødeleggelse på Jorden. Deretter var det relativt rolig fram til for 3453 år siden (regnet fra 1976 og bakover blir det 1477 f.kr) - da en ny katastrofe igjen brøt inn, ved at ødeleggelses-kometen dro Venus inn i kryssende kurs med jordbanen, og deretter inn i sin nåværende bane.Dette utløste Santorini-katastrofen.(se kapittelet om Mer om Atlantis, og ellers en mer detaljert redegjørelse for denne katastrofe noe senere her).Noen av disse begivenheter ble fastlagt av menneskene rent tidsmessig, men ikke alle - og heller ikke korrekt. Mange hemmeligheter av nevnte art ble ofte først nedtegnet århundrer eller årtusener senere, forfalsket og også uriktig gjengitt".
Meier spør da hvilke av de gamle nedtegnede kilder som er mest å stole på. Er det de bibelske eller de sanskritske?
Semjase: "De sanskritske skrifter er meget nøye og ytterst presise i visse henseender, men ikke bibelskriftene, for disse er unøyaktige. De er for det meste forfalsket og gjennomvevet av fantasihistorier. Anbefalings-verdige er dog orginalutskifter fra Henoch (Enok), og også de gamle Maya-nedtegnelser(Maya-kalenderen). Spesielt disse siste er verdifulle. Deres tidsmåling begynner der hvor asteroide-delen ute fra rommet traff Jorden, og utløste katastrofen for 10215 år siden (8239 f.kr.)".
Meier spør så etter flere opplysninger vedrørende ødeleggelses-kometen, og det tidligere omtalte solsystem som Venus ble trukket ut fra - av ødeleggelses-kometen - (dette var opplysninger han hadde fått under de første møter med Pleiaderne). Denne kometens omløpsbane er også for Pleiaderne en gåte sier Semjase. Dens omløpstid har de kartlagt å være 575,5 år, men mellomsvingninger i kretsløpet på opp til 205 år har de også funnet ut av. "Dette betyr at i løpet av ganske få omløp ble dens omløpstid påvirket av forskjellige planetære gravitasjonsfelt, slik at dens omløpstid har vært bremset til 478 år, og for senere å øke til 683 år. Men i løpet av få omløp har den igjen hatt et omløp på 575,5 år, og dette har vært en gåte for oss. Våre vitenskapsmenn har regnet ut at når kretsløpet har nådd 575,5 år, vil den alltid fremkalle fare for Jorden ved sin passasje, og naturligvis forårsake store ødeleggelser. Etter vår vitenskapelige forskning spiller også hele solsystemets bevegelseshastighet her en betydelig rolle, der det beveger seg med stor hastighet mot Herkules' stjernebilde."
Meier: "Dette forstår jeg. Hvordan forholder det seg nå med Venus?" Semjase: "Venus ble gjennom ødeleggelses-kometens massetiltrekkning og gjennom forskjellige andre faktorer revet ut av solsystemet til Uranus. Den fulgte så i kometens bane trukket av dens gravitasjonskraft. Men kometgiganten gikk hurtigere, og Venus ble stadig hengende etter. Da Venus ble dratt ut av Uranus' system, hadde den en langsom hastighet. Dette skjedde for ca. 8590 år siden (ca. 6614 f.kr.) - før kometen fikk omløpshastigheten av 575,5 år. Ved dette gjennomløp økte omløpstiden til 632 år - altså 57 år over konstanten av 575,5 år, og dette er også gåtefullt for oss.
Venus beveget seg i en meget langsom ellipseformet bane vekk i fra sitt opprinnelige (sol)system (altså systemet til Uranus, se fotnote), og slo inn på en farlig bane mellom de andre planeter. Denne banen holdt Venus inntil for 7957 år siden (5981 f.kr.), da kometen igjen forandret Venus' bane, slik at den ble dreiet inn på jordkursen, mens kometgiganten selv kom i farlig nærhet av Jorden, og forårsaket kolossale ødeleggelser og oversvømmelser. Dette var den andre syndflod i de siste 12.000 år som ble forårsaket av ødeleggelses-kometen. Gjennom disse hendelser forandret kometen enda en gang sin omløpstid og gjennomløp det neste kretsløp uten skader i solsystemet - passasjen var meget fjernt fra Jorden.
Allerede ved neste omløp for 6906 år siden - hadde den igjen kretsløpet av 575,5 år, og enda engang kom den inn i Venus' bane som igjen ble dreiet på en bane nær Jorden. For nøyaktig 3583 år siden (1607 f.kr.) hadde Venus oppnådd en svært langsom hastighet i banen og var på kurs mot jordbanen. For 3453 år siden - 130 år senere - kom igjen ødeleggelses-kometen inn i et 575,5 års kretsløp, og suste forbi i avstand av få hundretusener av kilometer, og rev Venus mot Jorden. Etter kort tid skjøt ødeleggelses-kometen forbi Jorden, og i sitt slep dro den med Venus som da kom meget nær ved Jorden, og som derved utløste Santorini-katastrofen.(Se side og side ). Deretter viste ødeleggelses-kometen igjen forskjellig omløpstid, og passerte solsystemets planeter uten å lage skade. Siste passasje var år 1680 e.kr. - igjen uten å skape ødeleggelser. I året 2255 ventes den igjen å vende tilbake". (Man kan også spekulere på om den store komet som ble sett år 1066 under slaget ved Hastings - der Englands konge ble beseiret av Vilhelm fra Normandi, nettopp var ødeleggelses-kometen. Denne kometen ble avbildet på den berømte Byaeux-bildet. Dersom dette var nevnte komet og tidsangivelsene ellers stemmer med kildene, må den mellom 1066 og 1680 ha hatt et kretsløp på 614 år). (Sett inn bilde - fra kilde: skapelsen i nytt....)
Noe senere spør Meier om dette med betegnelsen solsystemer - vedrørende omtalen av formuleringen Uranus' solsystem. Semjase svarer at hennes betegnelse for solsystem er når et stort himmellegeme samler mindre legemer om seg - minst 3 legemer - sier hun. Begrepet "sentralsol" brukes av Pleiaderne når en stjerne har minst ett slikt "mini-system" kretsende om seg. Meier understreker så at dette har skapt store misforståelser, ettersom Semjase allerede i 5.kontakt (søndag den 16-2-75, kl. 23.41) kom inn på dette med at Venus var dratt inn via ødeleggelses-kometen fra et "fjernt solsystem" - uten den gang å nevne at det dreide seg om Uranus' (sol) system. Imidlertid understreker Semjase at ødeleggelses-kometen går utenfor solsystemets grenser (markert med Plutobanen) - i sine omløp, men ikke ut til andre stjerner som altså er altfor fjerntliggende for å nås innen et kretsløp på 575 år. Det kan for øvrig nevnes at Pluto har en omløpstid rundt solen - altså ett Plutoår - på 247 jordår - der den har en bane-hastighet på ca.17000 km/t. Dersom ødeleggelses-kometen skulle ha gått ut til et annet solsystem i sine kretsløp, måtte den ha gått med praktisk talt umulige hastigheter. Et regnestykke viser f.eks at selv om den skulle vende rundt det nærmeste solsystem - solen/stjernen Alfa Centauri - måtte den ha gått med en banehastighet på ca.16.000.000 km/t - dersom den skulle rekke denne enorme runden i løpet av 575 jordår.
Kapittel.......
Det siste kosmiske himmeldrama.
Om syndfloden og planetarisk kaos i historisk tid
Mens de hittil nevnte voldsomme katastrofer og ødeleggelser på Jorden, har vært svært tidsfjerne begivenheter, så skal vi nå belyse det siste kosmiske himmeldrama som skjedde for ca. 3500 år siden. Ettersom dette er såpass nært i tid, skal vi se at det finnes en mengde nedtegnelser om denne "dommedag" i mange legender og sagn rundt om i verden. Særlig vil vi se på det omfattende materiale som den geniale, intuitive forskeren Immanuel Velikovsky har funnet beskrivelser fra nevnte kosmiske begivenhet. Disse støtter da i en meget stor grad de opplysninger som Semjase gir om dette ragnarokk, og som vi videre skal gi en beskrivelse av i det følgende:
Det var i kontaktreferatene fra den 16.2.75 kl 23.41 - at Semjase kom inn på dette. Stoffet beskriver også vår månes fortid.
Pleiadiske Semjase sier: "Deres jordiske tidsregning er ikke særlig korrekt. Den kan bare så noenlunde angi tiden for visse hendelser. Etter vår innsikt, og i deres tidsregning, skjedde den såkalte syndfloden - som var en verdensomfattende begivenhet og katastrofe - for eksakt 10.079 år siden (fra-75). Altså i året 8104 f.kr. Den utløstes av en verdensomfattende katastrofe av kosmisk opprinnelse, da en gigantisk komet kastet Jorden ut av sin opprinnelige bane, og forandret dens omløpstid og omløpsbane. På den tiden utgjorde en jorddag mer enn 40 timer, og solen gikk ikke opp i øst som den gjør idag. Lignende forandringer av omløpstid og omløpsretning har hjemsøkt Jorden ytterligere to ganger etter syndfloden, men de har ikke medført så ødeleggende katastrofer som den gang. Den siste katastrofen av dette slag skjedde for 3500 år siden, men det skal jeg fortelle mer om senere.
Syndfloden 8104 f.kr. var altså utløst av en kjempekomet som allerede hadde forårsaket enorm skade, og som siden urtider har krysset gjennom verdensrommet. Vi kaller den for "ødeleggeren", og vi vet at den ruser fram gjennom rommet siden årmillioner tilbake. Etter deres tidsregning, har denne farlige komet en kretsløpstid på 575,5 år - og den kommer igjen tilbake år 2255 etter deres tidsregning, og vil igjen på en farlig måte nærme seg Jorden. Siste gangen denne komet dro forbi, var år 1680, (men da ikke i farlig nærhet av Jorden. Utg. anm.)
Men for 10.079 år siden(fra-75) kom denne kjempekomet - som hadde oppstått gjennom en naturlig kosmisk katastrofe, svært nære jordens område, og hadde nesten ødelagt denne. Bare kunnskapen og visdommen hos våre Pleiadiske forfedre, som hadde bosatt seg på Jorden og har født sine barn, kunne forhindre et katastrofalt slutt. Også i de følgende årtusener var kjempekometen en alvorlig trussel mot Jorden - og det kommer den å bli, til den engang blir ødelagt.(les evt. stk.667 i Livets Bog del 3 av Martinus - utg. anm.) Den siste store katastrofen, forårsaket av denne komet, inntraff for omkring 3500 år siden - nærmere bestemt for 3453 år siden, etter deres tidsregning. (Hun kommer videre inn på hvordan Venus - via ødeleggelses-kometen -var blitt trukket ut av "et fjernt solsystem", en formulering som skapte grunnlag for en stor misforståelse - men dette ble oppklart ved møte i den 61. kontakt fra den 29-7-76 - som omtalt tidligere her).
Takket være denne komet inntraff noe som er svært sjelden i universet, nemlig en omflytting av planeter. Gjennom kjempekometens enorme voldsomhet ble det i et fjernt (sol-)system (Uranus' månesystem i året 6614 f.kr- jfr.kontakt fra 29.7.76, s.902 i "Semjase 5" - og belyst over) - utslynget en planet på hvilken det fantes liv (hvilket liv beskrives ikke. utg.anm.). Denne fulgte så i kometens gravitasjonsfelt/bane i mer enn 130 år, og avvek bare ganske langsomt. I 1478 f.Kr. var "ødeleggeren" igjen kommet inn i vårt solsystem og bragte kaos i systemet med sine enorme krefter, og nå kom den i farlig nærhet av Jorden. Den svøpte inn denne i sin kjempehale, og ristet Jorden kraftig. Enorme stormer og vulkanutbrudd ble resultatet. Mennesker og dyr døde i massevis, fjell ble hevet og forskjøv seg, og havbunnen ble forandret. I Middelhavet revnet vulkanen Santorini's lavavegger helt ned i dypet, og store vannmasser trengte inn. Dette fremkalte en veldig katastrofe, for derigjennom eksploderte vulkanen og ødela øya. Eksplosjonen ble opphav til en gigantisk stormflod, som vokste til 2000 meters høyde, og for frem over havet som et urtidsmonster. Alt på dens vei ble drept og lemlestet, og vannet ble farget blodrødt. I Egypt ble store områder oversvømmet, og alle mulige epidemier oppstod. Flodbølgen raste nå videre mot nordøst mot nåværende Syria og ødela store områder og alle havnebyer.
Kometen forlot etterhvert Jorden og solsystemet, og raste videre ut i rommet for å dukke opp igjen 575 år senere. Men den planet - like stor som Jorden - som hadde fulgt med i kometens gravitasjonsfelt/bane, ruste nå forbi Jorden i en avstand på omlag 600.000 kilometer.(Dette tilsvarer en avstand av 47 jord-diametere, eller 14 meter i målestokk med en 30 cm globus - der tilsvarende månen er som en appelsin 14 meter borte fra globusen.-utg.anm.). Men gjennom sin mektige kraft tvang solen inn den nye planeten i kretsløp mellom Merkur og Jorden. Og siden da er denne "omplasserte" og "innvandrede" planet kjent for jordmennesket, som kaller den Venus".
Meier: "Fantastisk,".
Destroyer - kometens opprinnelse og vår månens fortid.
Videre forteller Semjase om opprinnelsen til denne "destroyer comet", som også senere frembrakte månen - som hun beskriver å være fragmentet av en småplanet, som er 4,5 millioner år eldre enn Jorden, og vi fortsetter derved direkte fra kontaktberetningen videre. Altså først om ødeleggelses-kometens dannelse: Semjase: " Jo du, men enda er jeg ikke kommet til slutten. Jeg ville nå fortelle deg noe som ligger enda fjernere i tiden, nemlig om urhistorien til denne skjebnekometen som frembrakte månen - fragmentet av en liten planet fra et meget fjernt solsystem. (Altså om) Jordens måne, som stammer fra en småplanet, som er 4,5 millioner år eldre enn Jorden.
Det var for millioner av år siden. Dypt inne i det ukjente rommet, i et solsystem nære Melkeveien, svevde en ensom klode langt borte fra sol-drabantenes normale baner. Det var en klode som savnet alt liv, og var meget farlig i sin uberegnelige bane, hvor den var slynget ut gjennom en voldsom eksplosjon hos sin opprinnelige sol, som gjennom dette altså delvis ødela de kloder som kretset omkring den, og ellers hadde slynget dem ut i det mørke rom som farlige prosjektiler. Denne solen styrtet videre sammen i seg selv, og slet opp et hull i verdensrommet. Dets materie presset seg sammen med enorm voldsomhet og ble komprimert til en liten klump. Om denne solen i sitt normale tilstand hadde hatt en diameter på 11 mill.km, så hadde den nå skrumpet inn til et mål på kun 4,2 km. Derigjennom ble materien fortettet til den grad, der alene en kubikkcentimeter veide flere tusen tonn.(Det vi kaller hvite dverger/sorte hull. utg.anm.)
. Siden dengang svever den i rommet som et mørkt, gapende hull, som på millioner av kilometers avstand drar til seg alt som kommer på dens vei. Den klode som den tidligere hadde slynget ut, ble oppfanget av et nærliggende solsystem, og kretset omkring dette i en uberegnelig bane. I denne mektige sols kraftfelt kretset den i mange årtusener, og vitnet om at den en dag ville la en katastrofe bryte løs. Mektig og utilgjengelig svevet den gjennom verdensaltets isende kulde som en utstøtt, som en vandrerplanet, som en fremmed i et fremmed system - mørk, farlig, dødbringende. Gjennom pågjeldende sols vidtrekkende "kraftarmer" (gravitasjonskraft - utg.anm.) nærmet den seg i løpet av årtusener, planetsystemets område (ikke vårt system enda-.utg.anm.), som den i lang tid og i stadig økende tempo hadde kretset omkring. Gradvis ble banen tettere og tettere, og faren økte gradvis. Det tok dog årtusener før den plutselig styrtet inn i stjernesolens og dens indre planeters dragningsfelt. Som et glupsk vidunder dukket den opp fra Altets mørke, og varslet om dødelig tilintetgjørelse.
I begynnelsen var den bare som en skygge ut av intet, men etterhvert utskiltes den som gåtefull og ubestemmelig, som en halvdunkel, rund skive. Og snart belyst av solens reflekterende stråler, nærmet den seg med utrolig hurtighet den ytterste planetens kretsløp. Men enda var den millioner enheter fjernt fra den fredelige stillhetens sentrum, som den dog snart med sin gigantiske mektighet måtte forvandle til et sydende helvete om den skulle trenge inn i dets rolige sentrum. Men enda gikk det lang tid, før den tilslutt brøt ut av sin bane, som en rund klode som reflekterte sollyset mens den dro med seg en fin hale av lysende partikler. Bare noen få tusen enheter fra de nærmeste planetene, fremkalte den på disse infernalske stormer, som tilintettgjorde store områder som var blitt befolket av fredelige, utviklede mennesker - som nå i frykt ble prisgitt universets veldige krefter.
Hjelpeløse, dømte til utlevering til døden, stirret de ut i rommet mot den kjempestore vandrerplaneten som for frem mot dem som et kosmisk dødsprosjektil. I løpet av natten til den tredje dagen etter at "ødeleggeren" hadde trengt inn i planetenes baner - kort etter midnatt - brøt "ødeleggeren" inn i den sjette planetens ellipsebane. Fremkallende voldsomme kosmiske stormer, slynget den banens planet noen enheter ut av sin retning, og i farlig kurs mot systemets sol. Enorme erupsjoner og stormer sønderslet den engang så fredfulle og blomstrende planet.(Hvilket planetsystem dette var i - nevnes ikke direkte i kontakt-referatet, men senere opplysninger tyder på at det var i Lyren-systemet - 25 lysår vekke i retning av Melkeveiens sentrum. Utg.anm.) Mens fjell styrtet sammen og hav ble kastet ut av sine bredder, søkte den seg en ny bane rundt denne fjerne solen. Fylt av skrekk ovenfor disse voldsomme naturkrefter flyktet menneskene ut på slettene, men naturkreftene var sterkere enn menneskenes viljer og fantasi når det gjaldt å redde seg.
To tredjedeler av de mennesker som befolket planeten ble drept. Ville vannmasser slo over store deler av land, og under vulkaners lava og aske ble store land-områder dekket. Døgnets omløpstid ble fordoblet, planeten kretset rundt systemets solsenter i motsatt retning, og tvunget av de kosmiske lover måtte de overlevende finne en ny begynnelse - blottet for alt av kultur - tilbakesatt til en primitiv overlevelses-kamp. Men "ødeleggeren" raste videre gjennom systemet (et fjern system altså - muligvis i Lyren området, utg.anm.), hvor den spredde helvete, død og tilintetgjørelse. Den krysset den femte planetens bane - en verden som stod i begynnelsen på å bære liv for første gang. Denne planet lå imidlertid på dette tidspunkt så langt borte i sin bane, at kometens banekryssning ikke skapte andre ødeleggelser enn mektige stormer og jordskjelv. Systemets fjerde drabant skulle finne sin undergang i denne verdeners kamp. Som den minste av alle planetene dro den modig frem i sin bane, og etter alt å dømme skulle den krysse kometens kurs direkte foran denne.
Og nettopp dette skjedde. Den lille drabanten ble trukket av kjempens kraft, og likt med to ville monstre ruste de to planeter mot hverandre, en kjempe og en dverg. Men før de støtte sammen, skaptes voldsomme eksplosjoner på den livløse dvergplaneten. Bruddstykker av den ble slynget ut i verdensrommets endeløse vidder som stjerneskudd eller meteorer. Andre deler av dvergen ble trukket inn i solen, mens andre deler ble trukket inn i "ødelegger-kometen". Som slynget av en kjempeneve, skjøt ene halvdelen av dvergplaneten gjennom det uendelige rom mot et meget fjernt mål. Mangfoldige ganger kom den på sin vei inn i solers områder, og ble stadig truffet av meteorer - og forandret derved sin form. Allerede etter noen få århundrer hadde den fått en kantet, men avrundet form. Men den var øde og død, dekket av dype kjempekratere.
Gjennom kreftene fra ulike systemer ble den langsomt bremset, og endret kurs flere ganger til den en dag ble trukket mot solen i et system, hvor den brøt inn. (Dette var altså vår sol - vårt solsystem.) Som et mørkt og dødt legeme gjennomfor den alle de ytre planeters baner, uten å forårsake noen som helst skade. Først i de indre kretsene kolliderte den med noen fragmenter av en ødelagt planet, men disse rev bare opp dype kratere i den. (Utgiver antar at det her refereres til asteroidene - men det nevnes ikke konkret i kontaktreferatene). Men med dette ble kursen noe forandret, hvilket hadde til følge at den drev parallelt inn i banen til den andre planeten i systemet, på hvilken det allerede var begynt å dannes primitivt liv.(På den tiden var Jorden den 2.planet i solsystemet - etter de Pleiadiske opplysninger å dømme - da Venus enda ikke hadde kommet inn i nåværende bane. Utg.anm.) Her var det store hav og tette primærurskoger. Fra og med dette tidspunkt gikk det bare 34 dager før dvergen hadde kommet inn i planetens krets, og kreftene var tilstrekkelige til å binde dvergen, og la den kretse rundt seg i en stadig foranderlig elliptisk bane. Og fortsatt kretser den rundt Jorden - 4.5 millioner år eldre enn moderplaneten".
Deretter avsluttes det med å fortelle hvordan "ødeleggeren" - denne "destroyer comet", som opprinnelig lemlestet og drepte den klode, hvis reminisenser nå utgjør Månen - fortsetter på sin uberegnelige ferd i rommet. Den ser nå til å være fanget i dette jordiske solsystem. Den farer i sine kretsløp (på ca.575 år) så tett på solen, at dens overflate smelter, og trekker med seg en hale med lengde på hundretusener av "enheter"(- ja, dette begrep benytter Semjase).Slik lyser denne død-bringende komet sterkt når den er tett ved solen, men også ellers fra sitt utgående støv - og den kommer ikke mer helt å miste sin lyskraft før den har blitt rammet av utslettelse. Eller slitt til støv. Siden dens tilsynekomst har millioner av år gått, og kursen har alltid vært uberegnelig. Men stort sett er banen nå så stabil at den etter 575,5 år, igjen løper gjennom samme bane med distansevariasjoner på en million km - forteller Semjase.
Kapittel......
DESTROYERKOMETEN OG VENUS
Sent på 70 - tallet var jeg ivrig opptatt av Velikovsky's teorier - som vi i det etterfølgende vil gi et lite overblikk over. Det virkelig interessante er at hans forskning og teorier i en meget stor grad bekreftes av Semjases forklaringer. For eksempel dette at Venus er ny i sin plass i solsystemet og virkelig har ristet Jorden i relativt nær fortid - ja, dette kom også Velikovsky frem til:
Immanuel Velikovsky's (1897-1979) utga i 1950 boken Worlds in Collision (på dansk: Kosmiske Kollisjoner, Bogans Forlag 1980), og denne rommer - ganske slående - lignende konklusjoner på Jordens "astronomiske fortid" som foran er beskrevet ut fra Semjases fortellinger. Dette ut fra forskning i gamle myter, overleverte legender, samt fra forskning i flere vitenskapelige felter.
Han var oppvokst i Russland, og utdannet som lege og psykoterapeut, men det er som opphavsmann til "nye kosmiske teorier", at han for ettertiden er blitt kjent. Han begynte å undersøke om det kunne finnes andre, uavhengige kilder som beskrev den merkelige beretning i det gamle Testamente (Jos.10.12-13) - der det fortelles at solen og månen stanset i sin vandring over himmelen, og ikke gikk ned til faste tider. Samtidig falt det store mengder stein ned fra himmelen som herren angivelig sendte mot egypterne som straff. Ja - det står konkret at "de som ble drept av haglstenene fra himmelen - var flere enn de som Israelittene drepte med sverdet". I Talmud og Midraschim fortelles også at disse stener var varme. Velikovsky mente at dersom dette var virkelige hendelser, så måtte det finnes tilsvarende beretninger fra samme tidsrom i andre kilder. Han begynte derved sin leting verden rundt, og i Egypt fant han fra Ipuwers papyrus-ruller som beskriver Egyptens lidelser, og disse stemte forbløffende godt med de Jødiske.
Men enda mer overraskende fant han beskrivelsene fra indianerne i Sydamerika og Mexico. Hvis episoden med den forlengede dag, da solen "sto stille" i 6 timer ved "Bet-Horon", skjedde ved daggry i Midtøsten, så måtte det da vært natt i Amerika. Og i mexikanske årbøker fant han beretningene om den forlengede "firedobbelte natt", da solen ikke gikk opp. Den iranske bok "Anugita" forteller om "en tredobbelt dag og en tredobbelt natt som avsluttet en verdensalder". Fra Kina fant han at "under keiser Jahus styre inntraff det en stor katastrofe som brakte en verdensalder til avslutning, og i ti dager gikk ikke solen ned." Disse beretningene overbeviste ham om at en rekke kosmiske katastrofer som gang på gang fullstendig hadde endret historiens forløp.
På basis av sine studier innen en mengde vitenskapelige felter, trakk han den konklusjonen at ytre kosmiske krefter - jordens naboplaneter - måtte ha vært de utløsende årsaker for disse katastrofer på Jorden. I kinesiske kilder beskrives "en planet som spente over hele himmelen og overstrålte solen", og en gammel jødisk beskrivelse sier at "Venus' lys flammer fra den ene enden av kosmos til den andre." Heraklit (540-475) lærte at verden ødelegges ved ild etter hver periode på 10.800 år. Aristarch fra Samos lærte i det 3.århundre f.kr., at i en periode på 2484 år rammes Jorden av to ødeleggelser - ild og syndflod. Den hellige hinduistiske bok Bhagavata Purana beskriver fire epoker, og kataklysmer hvor menneskeheten nesten ble tilintetgjort - den femte epoke er nåtiden.
Boken Bundehesh beretter at verden er mørk ved middag, som i den dypeste natt - og dette skyldtes "en krig mellom stjernene og planetene". (Pahlavi Texts / Sacred books of the East, 1880) En vesentlig del av de innskrifter i sten fra mellom-amerika som er funnet etter inkaene, aztekerne og mayaene - omhandler verdenskatastrofer. "De eldste av disse fragmenter, fra kalendersteiner - katuns - i Yukatan, forteller generelt om store katastrofer, som med mellomrom og gjentagne ganger rystet det amerikanske fastland voldsomt, og om hvilke alle dette kontinentets nasjoner har bevart en mer eller mindre tydelig erindring" - skrev Brasseur de Boubourg i sin bok fra 1864 om Mexicos urhistorie. EN FLAMMENDE RØD VERDEN og kaos på himmelen og Jorden
Omkring midten av det femtende århundre før Kristus mente Velikovsky, kom Jorden i sin bane rundt solen inn i Venus' hale av støv og gass. Et fint, rødt støv fylte Jordens atmosfære, og farget både land og hav blodrødt, så menneskene i sin fortvilelse måtte grave dypt ned for å finne vannkilder som ikke var forurenset av det røde støvet. "......da ble alt vann i Nilen til blod,.....og alle Egyptere gravde rundt elven etter drikkevann...." beskrives i annen Mosebok - 7.kap, 20. og 24 vers. Og den samtidige egyptiske historikeren Ipuwer beretter det samme: ".....Elven er blod.....menneskene tør ikke smake på vannet, ....alt levende tørster". Han skrev også at landet vender rundt som et pottemakerhjul, og Jorden vendte bunnen i været. I Finland fant han i "Kaleva" beskrivelser om hvordan verden under en katastrofe var "vannet av rød melk". Tartarene i Altaifjellene forteller om en omveltning da "blod farger hele verden rød, og en verdensbrann følger". I en egyptisk myte tilskrives dette fra blodet fra den sårede planetguden Osiris, og i babylonske myter ble verden farget rød fra det drepte himmeluhyre Tiamats blod. Platon skriver i dialogen Politicus (dk: "Statsmanden") bl.a.: I visse perioder har verden sin nuværende kretsbevegelse, og i andre perioder dreier den seg i den motsatte retning...., .....det skjer i denne tid omfattende tilintetgjørelse av levende vesener i det hele tatt, og kun en liten del av menneskeheten overlever." Mexicos befolkning symboliserte den skiftende retning i solens bevegelser som et himmelsk ballspill, som ble ledsaget av omveltninger og jordskjelv på Jorden.
RAGNAROKK, ILDSTORMER OG SYNDFLODER
Velikovsky skriver "....at Jorden kom stadig dypere inn i Venus' komethale, og støvpartikklene ble større og tyngre, og snart lå Jorden under et uavbrutt bombardement av små meteorer - et glødende regn som spredte redsel over alt". Fra annen Mosebok 9.kap. 24-25 vers beskrives kaoset. "......det kom hagl, og midt i hagleskuren lyn og torden, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land. Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe, og alle markens urter slo det ned, og alle markens trær brøt det sønder". Ipuwer: "....trær er ødelagt. Ingen frukter er tilbake. Det vi så i går er utslettet. Kornet er gått til grunne overalt".
Videre: "Porter, søyler og murer fortæres av ild. Himmelen er i forvirring.....byer er ødelagt. Øvre-egypten er blitt en ørken.....alt er ruin". Han skriver videre at ilden nesten "utryddet menneskeheten", og klaget over den voldsomme larm: "det er ingen ende på larmen,.....å ville den larmen og den voldsomme uorden bare opphøre!". "Landet er uten lys!". Alt dette hendte, heter det i de gamle Cuauhtilan-annalene fra Mexico, - "da regnet fra himmelen ikke var vann, men ild og rødglødende steiner". De gamle folkeslag i Mexico talte også om en verdensalder som fant sin avslutning da himmelen styrtet ned og mørket innhyllet verden. Vogulene i Sibir har bevart denne erindring: "Gud sendte et hav av ild til Jorden".... "I syv vintre og sommere har ilden rast - den har oppbrent Jorden"....årsaken til ilden kaller de ildvannet. (ref.: Holmberg: Siberian Mythology). Velikovsky mente at dette ildvannet var komethalens hydrogen og karbon i dampform, som ble antent i Jorden atmosfære, der ilden fikk oksygen. I øst-India forteller innfødte stammer at i den fjerne fortid regnet det Sengle-Das eller ildvann fra himmelen, og med meget få unntagelser døde alle mennesker. Stammene på Samoa taler i deres legender om en katastrofe, da "himmelen falt ned i gamle dager.
Himmelen og skyene hang så lavt at menneskene ikke kunne stå oppreist uten å røre dem". Voldsomme orkaner pisket over hele kloden, mens jordskorpen brast og foldet seg under påvirkning av det andre himmellegeme. Byer ble jevnet med Jorden, hele øyer sank i havet, vulkaner spydde ut lava, og stormfloder fra havet rullet tordnende inn over land. Indianerne ved Stillehavskysten i Nord-Amerika, skildret det slik: "Den jagende stjerne(Venus)satte verden i brann. I den brennende verden kunne man ikke se annet enn bølger av flammer. Store røyksøyler pulserte, ilden skjøt opp mot himmelen. Den store ild brølte over hele Jorden - den brant fjell, jord, trær, mennesker, - ja alt". Senere: "så veltet vannet inn som en hærskare av flodbølger som dekket Jorden og slukket ilden. Vannet reiste seg fjellhøyt mot himmelen".
Legender fra Peru forteller om at i en periode som er fem dager og fem netter var solen ikke på himmelen, og havet brøt deretter opp fra kysten og med fryktelig larm veltet det inn over fastlandet; Jordens overflate ble forandret ved denne katastrofe (fra s.115 i Die Flutsagen av Andree). Fra Kina beskrives det slik av en samtidig skrivefør Shu-king: "På Jahus tid var det ti dager da solen ikke gikk ned, og hele landet ble oversvømt. En enorm vannbølge som nådde opptil himmelen falt inn over Kina". ".....vannet nådde langt opp til de høye fjell, og de lavere høydedrag kunne man ikke se". "I mange år gjorde befolkningen forgjeves forsøk på å tørrlegge landet". Minister Khwan hadde fått ansvaret for å befri landet fra flomvannet, men da han ikke hadde klart det på ni år, ble han dømt til døden. Shu-king skrev: "I ni år slet ham, Khwan, men arbeidet kom ikke til ende". Først hans sønn, Yu, lyktes delvis å tørrlegge landet, og denne prestasjon ble verdsatt så høyt at han ble keiser av Kina - etter King-Chun, som var Jahus(Yahou) etterfølger.
Etter dette måtte man "på ny finne de riktige himmelretninger", og - som Jødene - utarbeidet de en ny kalender. I de historiske nedtegnelser av Se-Ma Ts'ien fortelles likeledes som hos Shu-king, at Keiser Jahu/Yauou sendte ut astronomer for å observere solens og månens nye bevegelser og konjuksjonenes banepunkter, og for å undersøke og informere folket om årstidenes rekkefølge. Det sies også at Jahu/Yauou innførte en kalenderform hvor han bragte årstidene i overensstemmelse med observasjonene, og at det i hans tid viste seg "en strålende stjerne".(Fra The Chinese Classics av Legge)
Forskerne som jo ikke aksepterer hypotesene om de kosmiske ødeleggelser, tilskriver disse beskrivelser å kun dreie seg om lokale oversvømmelser i Den Gule Flod, men vannet av disse blir jo ikke stående i landet i flere år, eller skaper behov for nye kalendere. I den tysk-danske avhandling "Der Magische Papyrus Harris" skrevet av den danske egyptolog H.O.Lange (1863-1943), berettes det om en kosmisk omveltning av ild og vann, "da syd blir nord og Jorden vender rundt". Velikovsky mener, som de Den Pleiadiske kontaktperson også nevner, at disse enorme havbølgene ble skapt av den forstyrrede jordrotasjonen, og i boken "Earth in upheaval" som utkom i 1955, belyser han grundig de geologiske sidene/bevisene fra denne katastrofen.(Dansk utg. fra 1981 med tittelen "Da kloden kæntrede" på Bogans forlag).
DØDENS SKYGGE
Den enorme vulkanaktiviteten medførte at atmosfæren ble mettet av støvpartikler som må ha skapt et langvarig mørke, mener forfatteren. I den meksikanske "Codex Chimalpopoca" fortelles det om et mørke som fulgte etter syndfloden som varte i 25 år. Flere uavhengige historikere har funnet ut at dette mørket - "dødens skygge" - var det samme som Jødene klaget over på sin 40-årige ørkenvandring. I Leningrad har man funnet følgende jammerklage fra katastrofen: "solen skinner ikke mer - ingen kan leve mens solen er dekket av skyer, ingen vet når middag er nær - det er ingen skygge å se". I klagesangene skrev man "....intet grønt planteliv ville gro. Mennesker og dyr døde". Den rabbinske overlevering erklærer noe som dog strider mot ånden i G.T. - at Herren alene beskyttet israelittene - at under mørkets plage omkom størstedelen av israelittene, og at kun en brøkdel av den opprinnelige israelittiske befolkning i Egypten overlevde og kunne delta i utvandringen. "Den fjerde, femte, og sjette dag var mørket så tett at man ikke kunne røre seg av stedet".
4.Mosebok(10,22-23): "...det kom et tykt mørke i hele Egypten i tre dager, den ene kunne ikke se den andre...". Finnenes epos "Kaleva", forteller om en tid da hagl av jern falt fra himmelen, og hvor solen og månen forsvant". Ellers at "....himmelens støtte gav etter, og deretter tente en ildgnist en ny sol og en ny måne". Lappene bragte tidligere offergaver ledsaget av bønner om at himmelen ikke måtte miste sin støtte og falde ned (ref.: Olrik:Ragnarok s.446). "Kaleva" forteller også at "gyselige skygger" innhyllet Jorden, og at "solen iblandt forlater sin vante vei". ........deretter hentet Ukko-Jupiter ild fra solen for å tenne en ny sol og en ny måne, og en ny verdensalder begynte.
Den danske Poul Egede fikk av eskimoene på Grønland på 1700-tallet fortalt at de var redd for at himmelen ville falle ned og drepe alle mennesker - men forut for en slik katastrofe ville solen og månen bli formørket. Stammer i Sudan beretter om en tid da natten ingen ende ville ta - jfr.Frobenius bok fra 1925: Dichten und Denken im Sudan. C.J.Solinus skrev i Polyhistor fra 1847: "....etter den store oversvømmelse, som sies å være skjedd i Ogyges' tid, bredte en mørk natt seg over Jorden". I Buddhistiske kilder beskrives at med begynnelsen av den sjette verdensalder eller "sol" så fylles verden av røk, og gjennomsyres av sot fra denne. Det er ingen forskjell på dag eller natt. Mørket forvoldes av "tidsødeleggende stor sky" av kosmisk opprinnelse og størrelse. I 1783 - etter et vulkanutbrudd på Island av vulkanen Skatar-Jøkulls, var verden der formørket i flere måneder - som omtales av samtidige skribenter, og som ble sammenlignet det med den 9.av Egyptens plager. Tilsvarende var det etter Krakatoas utbrudd i 1883. Men dette var altså bare støv og aske fra en vulkan - og man kan lett forestille seg hvordan asken fra tusener av aktive vulkaner på samme tid ville skape et totalt mørke.
KOMETEN VENUS (se bilde ved begynnelsen av dette dokument).
Velikovsky's teori gikk ut på at Venus på et tidspunkt må ha blitt utslynget fra Jupiter, og at den således er en nykommer i solsystemet. At nettopp Venus er relativ nyankommet til sin nåværende plass i solsystemet, bekrefter Semjase, men hvorfra den kom, besvarer den Pleiadiske kontaktperson med en noe annen forklaring, som er beskrevet detaljert foran i denne bok. Men Velikovsky som altså forsket i gamle nedtegnelser, mente å ha funnet begrunnelser for Venus' forbindelse til Jupiter fra følgende: I verket "De Astrologia" forteller Hyginus om hvordan Phaeton som var skyld i en verdensbrann, ble truffet av et lyn fra Jupiter og plassert mellom planetene og solen.
***
På en hinduistisk planettavle som skal stamme fra 3102 f.kr. mangler kun Venus blant de synlige planeter. Datidens brahmaner kjente ikke femplanet-systemet, og først i en senere periode talte de om fem planeter. Også den babylonske astronomi hadde et fire-planetsystem. I deres bønner ble Saturn, Jupiter, Mars og Merkur tilbedt, men Venus manglet. Man taler om "de babylonske oldtids-astronomers fire-planetsystem". Hvordan kunne de utelate den idag mest tydelige og lyssterke av alle planeter og stjerner vi kan se fra Jorden? Og det logiske svar på dette må være at den enda ikke fantes på dens nåværende plass i systemet! Først på et senere tidspunkt fikk Venus betegnelsen Den Store Stjerne, som tilslutter seg de store stjerner - som var Merkur, Mars, Jupiter og Saturn.
Grekeren Pytagoras mente at "en av planetene er en komet, som kun stiger litt over horisonten". I urgamle mexikanske bøker står det at Venus utsendte røk, og videre at "...en stjerne som utsender røk, er en komet". I Veda-bøkene beskrives Venus som "rykende ild". Også i Vedaene står det at stjernen Venus ligner ild med røk. Stjernen hadde tydeligvis en hale som var mørk om dagen og lyste om natten. I den babylonske Talmud (i tractate shabbat) står det ...det henger ild ned fra planeten Venus.
Kaldeerne kalte Venus for "himmelens klare fakkel". I Peru heter Venus "Chaska", som betyr "den med det flagrende håret". Araberne kalte Venus for Ishtar Sebbaj eller den behårete. Mennesker på Samoa som før ikke hadde skrivespråk, sier fortsatt idag at planeten Venus ble vill, og det vokste horn ut fra dens hode. Altså at den hadde en hale som ble sett på som horn.
Morgenstjernen hos Chichimec-indianerne i Mexico heter slangeskyen, som Velikovsky finner talende, da han her påpeker at navnet relaterer både til venuskometens bilde som en slange på himmelen, og at den skapte en masse skyer rundt Jorden etter sine nærkontakter.(Fra Alexander; Latin American Mythology ) Det er klare nedtegnelser av Venus' uregelmessige bevegelser i de såkalte Venus-tavler i Assurbanipals bibliotek i Ninive. I boken Historia naturalis (eng.: Natural Historie - fra 1938) av Plinius skrives i det 91.kap: "En fryktelig komet ble sett av Etiopias og Egyptens folk, og den daværende konge, Typhon ga den sitt navn; den var rød, var snodd som en spiral og meget barsk å skue; den var ikke i egentlig forstand en stjerne og må snarere betegnes som en ildkule".
Velikovsky fører i boken en omfattende bevisførsel for at denne Typhon-kometen var den samme som viste seg i tiden for jødenes utvandring, men dette blir for omfattende å referere her. Det er flere "eldgamle forfattere" ved siden av overnevnte Plinius, som beskriver Typhon-kometen - bl.a.Servius: "....dens bevegelse var nær ved solen. Den var ikke rød som av ild, men som av blod. Den bevirket ødeleggelser ved sin oppgang og nedgang. Den bevirket mange plager, onder og sult".
Etter slike uhyggelige katastrofer ble Venus naturlig nok en gudinne for tilintetgjørelse og straff. Jordens folk knelte for henne i angst og gru - tilba henne og ofret mennesker og dyr med bønner og besvergelser. Den lunefulle planetens herjinger er også beskrevet i assyriske kildeskrift på tavler som man har funnet i bibliotekpalasset i Ninive. Og her bønnfalt Babylonerne Venus om å skåne Jorden: "Hvor lenge vil du ennå vente, du himmelens og Jordens herskerinne?". Profetene Esajas, Hoseas, Joel og Amos har berettet om disse katastrofene, som også beskrives i Iliaden. En masse nedtegnelser av mytologiske, meget sterke antydninger om at morgenstjernen (Venus) var skyld i en verdensbrann på Jorden, er behendig beskrevet i hans omfattende utforskete materiale, men blir heller ikke referert her.
Men det er interessant å legge merke til at mange folkeslags mytologier omhandler Venus fødsel, mens de intet forteller om de øvrige planeters fremkomst. I Platons verk Timaeus berettes det om en egyptisk vismann som fortalte til Solon at det hadde skjedd en forskyvning i stillingen til de himmel-legemer som beveger seg rundt Jorden - en ødeleggelse ved voldsom ild av tingene på Jorden, og at en slik forskyvning gjentar seg med lange mellomrom. Den egyptiske vismann forklarte Solon, at ved disse katastrofer gikk mange folkeslags skrifter til grunne, og av denne grunn var grekerne enda som barn, da de ikke kjente fortidens virkelige redsler. De samme grekeres historie beskriver to enorme naturkatastrofer; Deukalions og Ogyges' oversvømmelser, og det er interessant å merke seg at krønikeskrivere av prestene fant grunnlag i å anta at disse naturkatastrofer skjedde samtidig med jødenes utvandring - for ca 3500 år siden.
Med sin veldige komet-hale som muligvis kunne se ut som horn fra planetkometens hode, fikk de forskremte folks fantasi det til å se ut som en aggressiv tyr eller ku som stanget Jorden. Og Velikovsky spekulerer på om disse hendelser er opphavet til den omfattende, ærefulle dyrkelsen av kyr og okser som finnes rundt om i verden - særlig India. Men også hos Minoene på Kreta, samt hos de gamle grekere - ble tyren hyllet og tilbedt. Men muligvis har denne tilbedelse også en forbindelse til "Tyrens tidsalder" som solsystemet gjennomløp mellom 2160 og 4320 f.kr.
BEKREFTELSER FRA ROMFARTEN
Semjase forteller i 29.kontakt (den7.7.75 kl.10.37) om hvordan Venus-kometen hadde fått oppbremset sin egenrotasjon (nærmest stanset sine døgn) - ved et tidligere møte med Jorden (ca.3545 f.kr). Hun forteller at Venus idag fortsatt har en meget langsom egenrotasjon tilsvarende en dag på Venus utgjørende 117 jorddager - og et Venuskretsløp rundt solen på 243 jordager, med en aksehelning på 3 gr.
I samme kontakt gav hun en masse tekniske opplysninger om bl.a. Venus -atmosfæren som blir for omfattend å referere her. Det fortelles dog at Venus' høye overflatetemperatur skyldes friksjonsenergien som oppsto når dens egenrotasjon ble stanset - påvirket av Jordens tyngdekraft under nærmøtet fra ca.3545 f.kr. - og dette medførte også dannelsen av de enorme skybeltene - bl.a. fra fordampet vann - rundt planeten, som har isolert dens indre geologiske varme. Hun benevner den som en vulkanplanet. Jordiske astronomiske bøker fra 60- og tidlig på 70-tallet hadde ingen opplysninger om disse data, da Venus jo er innhyllet i tykke skyer som umuliggjorde sikre observasjoner, og de første Venus-sonder fungerte ikke slik at man fikk fram nok data. Senere astronomiske bøker med informasjoner etter Venera, Mariner og Pioneer-sondene, bekrefter dog Semjases opplysninger, bortsett fra de gir aksehelningen til 2,6 gr.
***
De siste årene har altså en strøm av data fra radioteleskoper og rom-sonder gitt opplysninger som på mange felter synes å støtte de ideer vi her har skissert fra Velikovsky, og som da er gitt utdypende, korrigerende forklaringer av Semjase. De første Venus-sondene - Mariner 10 - rapporterte alt i -74 om en registrering av "....eiendommelige sporadiske fenomener som synes å tyde på at Venus har en kometaktig hale.." Sondene Pioneer 10 og 11, Jupiterferdene og Marsforskningen bragte nye data som ytterligere styrket Velikovsky.
Om Venus-atmosfæren skrev Velikovsky, at komethalen først i historisk tid var blitt absorbert i dens atmosfære, og at trykket derfor måtte være svært høyt, samt at man ville finne kullhydrater i atmosfæren. Mange skarpe, kritiske røster av vitenskapsmenn - særlig den britiske astronomen Spencer-Jones - mente dog at atmosfæren på Venus var mindre enn på Jorden. I 1966 ble dog den russiske sonden Venera 3 knust av det voldsomme trykket under nedstigningen til Venus' overflate, og man har senere målt trykket til 95 ganger jordens lufttrykk. Og i februar -74 fant Mariner 10, eksistensen av kullhydrater i Venus-atmosfæren som Velikovsky forutsa 20 år tidligere. I desember i 1978 sendte en ny Venussonde bilder og målinger fra planeten som viste klare spor av store geologiske spenninger, og avslørte data som bevirket at man snakket om "nye teorier for planetenes dannelser".
De siste Voyager-ferdene har gitt en masse data, og nye bilder. Disse viser en overflate med masser av nedslagskratere, og også at planeten har en kjempemessig sprekk eller kløft, som taler sitt tydelige språk om at Venus har vært utsatt for sterke geologiske spenninger. Ikke merkelig ettersom den har blitt ristet av "ødeleggelses-kometen" eller "der Zerstører" som Semjase benevner den på tysk.
Man kan ellers oppsummere følgende fra romsondenes data fra Venus-forskningen, hentet fra flere astrofysiske bøker, (bl.a. The Near Planets):
Venera 11/12 og Pioneer Orbiter fant klare rester av vann(via stoffet deuterium/tungt hydrogen) i Venus-atmosfæren.. Ifølge vitenskaps-mannen Thomas Donohue kunne Venus engang ha hatt tilstrekkelig med vann til hav i størrelse av 30 prosent av Jordens. I 1980 hadde Pioneer Venus Orbiter kartlagt 93 prosent av planeten via radar som gav en masse av opplysninger om terrenget og overflatens beskaffenhet. Selv om farver og visuelle detaljer manglet på Pioneers kart, var astronomene for første gang i stand til at titte gjennem skyerne, og ned på fjell og daler av enorme dimensjoner.
Mot nord fant man et fjellplatå større enn Tibet, to kilometer over den omgivende slette. Platået som de gav navnet Lakshmi Planum, er omgitt av fjell; tilsammen danner de et kontinent som de kalte Ishtar Terra. Syd og øst for Ishtar er det kjempemessige fordypninger. To av dem ligner de store riftdaler på Jorden; den ene ligger i Aphrodite Terra, et kontinent omtrent på størrelse med Afrika, rett syd for Venus' ekvator. Sydvest for Ishtar er der et fjellområde, Beta Regio, som domineres av to høye tinder, som kanskje er av vulkansk opprinnelse. Alle tre kontinentalområder var ifølge vitenskapsmennenes utsagn geologisk sett meget kompliserte. Polområdene som senere Venera-sonder utforsket, viste dog arealer uten større fjellkjeder og daler.(Og dette er logisk, da det jo ikke er disse områder som vil måtte måtte "folde seg" ved planetære rotasjons-forstyrrelser, slik det tidligere er beskrevet for Venus, ved dens banemøte med Jorden fra 3545 f.kr. - jmf. Semjases opplysninger).
På planeten finnes kolossale lavadekkete sletter, og enorme kilometerhøye ringfjell - såkalte ovider - med diametere opp til 500 km! Noe lignende med de enorme ringfjell som kan sees på månen med en kikkert. Forskerne vet ikke så mye hvordan disse er dannet - verken på Venus eller på månen, men det skrives i "The Near Planets" fra-89, at de må være dannet som virkninger av kolossale krefter! Og dette er ikke så merkelig når man ser det i lyset av at den utallige ganger har hatt voldsomme rotasjons - og baneforstyrrelser påvirket av både Destroyer-kometen og også Jorden.
***
Velikovsky har også satt legendene om Atlantis inn i sine teorier, men her er nok hans ideer ikke helt i tråd med virkeligheten, dersom vi tar utgangspunkt i Semjases forklaringer. Han mente nemlig at også Atlantis' ødeleggelse måtte ha skjedd i forbindelse med det kosmiske kaos som hersket for ca.3500 år siden. Og at når Platon beskriver at dette skjedde 9000 år i forveien, så mener Velikovsky at det må være en null for mye i denne tidfesting. Ikke så merkelig - for i hans mangfoldig samlede materiale om jordskjelv, kjempemessige oversvømmelser, et langvarig mørke, ildstormer fra himmelen osv. - så finnes det jo ikke nøyaktige tidsangivelser. Han måtte selv tidfeste disse via andre opplysninger - f.eks .hvilken konge eller keiser som regjerte på denne tid.
Men ut fra Semjases opplysninger kan vi se at det er skjedd flere større og mindre syndfloder, med påfølgende voldsomme jord-ødeleggelser etter kometen(e)s påvirkninger og baneforstyrrelser etter Atlantis. Og disse tidsangivelser stemmer forbløffende godt med Platons angivelser. Velikovsky kunne dog på sin side, naturlig nok ikke overblikke så fjerne tidsrom ut fra egen viten og forskning, og derfor er hans hypoteser om Atlantis' nedsenken for 3500 år siden neppe riktig. Velikovsky har i tillegg et omfattende forskningsmateriale fra hvordan også planeten Mars ble bragt inn i dette foran beskrevne himmeldrama, og hvordan også denne lille planeten flere ganger hadde relativ nærkontakt til Jorden. Men dette materiale velger jeg ikke å referere i denne omgang, ut fra plasshensyn og bokens omfang.
JORDEN UTEN EN MÅNE
Foran har vi sett på Semjases beskrivelse av vår månes fortid, og det fremkommer der en beskrivelse av at Månen har blitt trukket inn i sin nuværende bane på et tidspunkt. Når dette skjedde har jeg dog ikke funnet noe konkret om i kontaktreferatene. Men skal vi tro på endel gamle nedtegnelser som Velikovsky har forsket i, må dette ha skjedd innenfor noen titusener av år, for særlig lengere vil neppe slike legender overleve. Earth without a moon - dette var tittelen på en artikkel som Velikovsky skrev i boken Velikovsky Reconsidered (Sphere Books Ltd. 1978). Fra denne kan vi lese:
Democritus og Amaxagoras lærte at det var en tid, da Jorden var uten Månen. Aristotle skrev at Arcadia i Grekenland, hadde en befolkning av Pelasgians, og at disse urinnvånere la beslag på landet, allerede før det fantes en måne på himmelen.
Apollonius Rhodius nevnte tiden ".....da ikke alle kulene/himmel- legemene (orbs) enda var i himlene, før Danai og Deukalion -rasene begynte sin eksistens, og bare Arcadianere levde, om hvilke det er sagt at de bodde på fjellene, og spiste nøtter, før det fantes en måne".
Plutarch skrev i "The Roman Question": "....disse var Arcadianere fra Evandere, etterfølgere av de såkalte før-måne mennesker. (Plutarch's Moralia, F.C.Babbit, del 76).
Også Ovid skrev: "...Arcadianerne er sagt å ha eiet deres land før fødselen av Jove, og at det folk er eldre enn månen".
I sin bok Astrology, skrev Lucian, at "..Arcadianerne hevder i sin dårskap at de er eldre enn månen."
Censorius hentyder til en tid i fortiden, da det ikke var noen måne på himmelen.
Minnet om en verden uten en måne lever muntlige tradisjoner hos indianere. I Bogotas høyland i de østre Cordilleras beretter noen stammer om gamle minner fra en tid før det var noen måne. "I de tidligste tider, da månen enda ikke var på himmelen..." forteller stamme-mennesker i Chibchas. Tradisjoner hos forskjellige folk, beretter at i en svært fjern tid, var det ingen måne som ledsaget Jorden. Den italienske filosofen Giordano Bruno(1548-1600) skrev også om dette i De Immenso: ".....disse Arcadianere sa at de var (til) før månen, i tid og år. De var spredt i de høye fjell og levde på nøtter. Theodorus skrev i sin første bok at månen hadde fremkommet rett før krigen som var utkjempet av Herkules mot gigantene....."
En gammel Tibetansk krønike refererer også til fjerne tider da Jorden ikke hadde måne.
En amerikansk romforsknings-rapport (fra 15.sept.69) skrev: "In is quite clear that there is a very good chance that the time of crystallization of some of the Apollo 11 rocks may date back to times earlier than the oldest rocks on Earth".
Det er kjent at vår måne også er unaturlig stor i forhold til sin verts-klode, sammenlignet med de øvrige planeter i systemet. Men den har kun 63 % av Jordens tetthet. Og dette er ganske naturlig ettersom den er en død klode, og et lik blir jo som kjent etter hvert lettere i vekt enn det levende. Nevnes kan også funn på Månen av tre mineral-sammensetninger som ikke er funnet på Jorden: chromium-titanium, ferro-pseudobrookitt og pyroxmangitt.
Semjase bekrefter at månen er innfanget i Jordens gravitasjonfelt på et gitt tidspunkt, men ut fra det jeg har studert fra kontaktnotatene, så er tidspunktet for dette- som nevnt over - ikke angitt.
ISTIDEN
Dagens forskere har ikke funnet noen logisk forklaring på istiden, tiltross for at deres øvrige (geologiske-)teorier i stor grad er koplet sammen med denne. Og som forklaring på nettopp istiden gir Velikovsky bl.a.følgende - som virkninger av de fortidige nære planet/komet-passasjer:
"Polene har ikke alltid hatt deres nåværende beliggenhet, og forandringene skjedde ikke i en langsom prosess. Den glasiale iskappe dekket polene: istidene sluttet med katastrofal plutselighet; regioner med mildt klima rykket øyeblikkelig inn over polarkretsen; iskappen i Amerika og Europa begynte å smelte; store mengder av vanndamp, som steg opp fra havenes overflate, bevirket øket nedbør og dannelse av et nytt isdekke. Gigantiske bølger, som overskyllet kontinentene, var, i høyere grad enn isens bevegelse, årsaken til materialevandringen, særlig i nord, og til at vandreblokkene(kjempesteiner) ble medført over lange avstander og etterlatt oppe på helt fremmede mineral-formasjoner. (Derfor kan man finne skjelletter av skalldyr, bløtdyr fra havet, samt fra fisk i Himalayas høyfjell - fraktet dit av de enorme, kilometerhøye havbølger som overskyllet kontinentene ).
Hvis vi betrakter isdekkets utstrekning på den nordlige halvkule, vil vi se, å en sirkel med sentrum et sted mellom Grønland og Baffin Land, i nærheten av den nåværende magnetiske nordpol. Sirkelen ville ha en radius på ca. 3600 kilometer, og ville være det område, som var dekket med is i den siste istid. Det nordøstlige Sibirien ligger uten for sirkelen, men Missouri-dalen ned til 39 grad nordlig bredde innenfor. Den østlige del av Alaska er med, men ikke den vestlige. Nordvesteuropa ligger et godt stykke innen for sirkelperiferien; i noe avstand fra Ural-kjeden bøyer linjen mot nord og krysser den nåværende polarkrets.
Dette fører oss til følgende spørsmål: Lå Nordpolen ikke på et eller annet tidspunkt i fortiden 20 grader eller mere fra det sted, hvor den nå befinner sig - og nærmere ved Amerika? Tilsvarende ville den gamle Sydpol ha vært stort sett de samme 20 grader fra den nåværende pol. De brahmanske kart over himmelen viser en stor forskjell fra hva moderne astronomer ville regne med å finne. Da Calcutta ligger 180 lengdegrader fra Baffin Land, ville de brahmanske kart tilsvare en stilling av Jorden, hvor dennes akse gjennomtrenger kloden i nettopp Baffin Land, nær ved den nåværende magnetiske pol. Forandringen i bredde i andre områder som ligger vest og øst for India ville ha vært mindre. Det er sannsynlig, at for 2700 år siden, kanskje for 3500 - lå Nordpolen i Baffin Land eller kanskje i nærheten av Boothia Felix halvøya på det amerikanske fastland.
Den plutselige utryddelse av mammutene forårsaket av en naturkatastrofe, og dødsårsaken var sannsynligvis kvelning eller elektriske støt. (Han mener vel her elektriske støt fra atmosfærens statiske ladning, som kunne bli voldsom i disse kataklysmer). Sibirs umiddelbare påfølgende bevegelse inn i polarregionen er sannsynligvis grunnen til at kadavrene ble bevart helt til vår tid. Det ser ut til, å mammutene sammen med andre dyr ble drept av en storm av luftarter, ledsaget av en plutselig inntreffende mangel på oksygen som følge av branner høyt oppe i atmosfæren. Få øyeblikk etter var deres døde eller døende legemer på vei inn over polarkretsen. I løpet av noen timer beveget det nordøstlige Amerika seg fra polarkretsenes kalde sone. Det nordøstlige Sibir beveget seg i motsatt retning fra den moderate sone og inn over polarkretsen. Det nåværende kalde klima i Nordsibir begynte da istiden i Europa og Amerika plutselig sluttet...."
MASSEDØD AV DYREARTER
På sin jakt etter beviser for de kosmiske katastrofer begynte Velikovsky å stille spørsmålstegn ved en av grunnpilarene i den moderne biologi - Darwins evolusjonslære Gjennom opphopete knokkel-hauger av mengder av dyr - noen utdødde, andre av raser som fremdeles eksisterte - mente han å kunne finne bevis for plutselige utslettelser, ikke gradvis utvikling. I boken "Earth in Upheaval" redegjør han for geologiske og paleontologiske funn som støtter "Worlds in Collision", og peker på at i veldige massegraver rundt om i verden kan man finne sammenblandete hauger av